Tapt anrop

Alle vil uttrykke sin musikksmak, og man ser det særlig i form av klær. Ingenting er så tøft som å ha bandlogoen på skjorta. Et synlig samtaleemne på fest om flere liker det samme bandet.
Men folk vil også uttrykke seg ved hjelp av mobiltelefonen, nærmere bestemt ringetonen.
Problemet er at det er jo en ringetone. En eller annen gang må du ta telefonen, sjøl om låta knapt er igang. Du rekker jo bare å høre de fem første sekundene før du bør ta den.
Og om (nesten) hele låta faktisk blir spilt av fordi du aldri tar den, så er du jo som regel ikke tilstede for å høre låta fra mobilen uansett, er du vel?

Nei, hvis du vil nyte låta, så foreslår jeg at du heller ringer din egen mobiltelefonen og lar det gå så du får hørt hele sangen.




Eller bare kjøp en iPod.

I andre sko

Her om dagen opplevde jeg at en fra Oslo uttalte stedsnavnet Grensen som 'grénsen', altså ikke som ordet 'grensen'. Det skal visst være riktig uttale også. Jeg ville jo ikke si noe imot det, hva veit vel jeg?

På akkurat samme måte sier vi fra dalen (som forøvrig uttales dar'n!)

- RøDDDDDDbærrr istedet for Rødberg
- Flesssssssbærrr istedet for Flesberg
- Nore og Uvvvdal istedet for Nore og Uvdal
- Jonnndar'n istedet for Jondalen

Moral: Hold kjeft, ikke kast glass i steinhus. Eller noe sånt.

(Ikke akkurat) Supersonic

Jeg har ikke skrivi her på en stund nå. Uka har gått fullstendig i ett.
Mandag var det jo... jobb. Tirsdag var det... jobb. To skift, fra 6:15 til cirka 17:30. Og så rett til sengs før det bærte avsted til samme plass 6:15 på onsdag morgen også.
Jeg fikk såvidt foten innenfor døra før jeg skulle ta toget til Oslo med Erlend for å se Liverpool spille mot Lyn på Bislett. Billetten kosta mye, det var kjedelig atmosfære og en kjedelig kamp. Men utsikten var jævlig god!

Kampens fail: En mann kom for å se kampen i CHELSEA-drakt! (Men hvorfor i helvete kommer en Chelsea-fan på en treningskamp mellom Lyn og Liverpool til overprisa billetter?)
Dessuten observerte jeg og Erlend kun fem Lyn-drakter hele den dagen. Vi kødder ikke.

Uansett. Så var det rett til sengs med en gang man kom hjem igjen, og så på jobb på torsdag. Og så bærte det rett fra jobb og til byen for å henge med Mirna en siste gang før hennes liv i Trondheim starter. Til min store overraskelse hadde hun med seg hennes russekort, som vi avtalte å utveksle rundt slutten av russetida hennes. Men gang på gang har hun glemt det så mange ganger at jeg også hadde glemt det, noe som var bra, så jeg kunne bli mer overraska.

Jeg kommer til å savne Mirna.

På fredag var jeg svimmel, trøtt og hadde vondt i huet etter en veldig slitsom uke. Men jeg var hypp på å spille litt musikk med Vebjørn i kjelleren min, så han kom til meg etter jobb og vi spilte i noen timer.
Vi tok en pause og stakk til Kiwi, der vi observerte en kul sykkel jeg har sett på byen før.


Til slutt vil jeg si at jeg jevnt og trøtt har lasta opp tegninger på min nye bloggside espnb.blogspot.com.

Take care now.
Bye bye, then!