Enkelte ganger

Enkelte ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg viser karikaturene jeg er fornøyd med til familien min for å teste om de ser hvem det er. De greier aldri å se hvem det er, for å ikke snakke om å gjette seg til det!

Greit nok, jeg greide ikke å få Kevin Martin så lik som jeg ville etter å ha skissa av å se de to siste timene av curling-finalen, men mutter'n spurte hvem det var da jeg endelig var ferdig:

Når vi begge har sitti i nærmere tre timer og sett de samme ansiktene gang etter gang, og jeg sitti med en tegneblokk i fanget de siste to timene OG at det var kun én skalla av åtte mann på den curling-banen, så synes jeg at jeg har rett til å bli litt skuffa over mamma.

Til og med da jeg følte jeg gjorde my all time best for å sirre på godt norsk, og tegna Jon Almaas og der igjen stolt viste hva jeg hadde fått til, greide ikke pappa eller lillebror å gjette hvem det var, ennå de har sett utallige Nytt på Nytt-episoder og at jeg har lagt til resten av kroppen som viser en typisk positur av Almaas med blyanten i handa. ARG!

Ja, enkelte ganger blir jeg forferdelig oppgitt over min families visuelle hukommelse.

Sånn skal det værra

Jeg kom akkurat hjem fra Håkon, etter å ha gått i snøføyk og svarte natta.

Ved Dyrmyrgata gikk jeg 30-40 meter bak en annen person. Personen hadde på seg skjørt, så det måtte være en dame. Og hu hadde på hette, så hu hørte ikke skritta mine bak henne heller, før hu snudde seg, stoppa, kikka nysgjerrig og kom med et forsiktig og spørrende hallo.

Først hørte jeg ikke med musikken på øra, men da jeg var kommet ganske nærme tok jeg de av og sa hallo tilbake, omtrent like spørrende. Hu sa at hjertet hennes stoppa i et halvt minutts tid fordi hu trudde jeg var en fyllik som hadde fulgt henne, en ukomfortabel fyllik hu har møtt på noen ganger før.

Det viste seg at vi skulle samme vei de siste hundre meterne. Jeg spurte om jeg skulle bære en av de store posene hu hadde, men hu takka nei. "Neivel, enten er hu en dame som nekter å ta imot hjelp eller så stoler hu ikke på meg. Sånn er samfunnet". Men noen skritt seinere fikk jeg allikevel lov til å bære en av dem fram til vi kom til huset hennes og vi skilte lag. Ordentlig koselig dame i rundt femti-seksti år.

Dette må være første gang jeg opplever sånt. Fremmedfrykt dominerer samfunnet for mye, dessverre.

Less is more

Tommy Lee Jones
Lady Gaga
Flight of the Conchords
Alle er lagd av Will Appledorn. Som dere kan se, så funker less is more-konseptet virkelig bra. Om den siste skreiv han at han brukte evigheter, og det synes!
Denne karikaturisten tegner digitale karikaturer som omtrent alle andre, men har i tillegg så mange forskjellige stiler han mestrer, som disse tre

Han gjør så mye artistisk ut av enkelte ting, med vrier man aldri har sett maken til. Og han er ikke engang berømt!

Så jeg vil prøve litt mer artistiske forsøk sjøl. At noe så enkelt som noen få streker skal beskrive Tommy Lee Jones på en god måte er utrolig!

Et klussete OL

- flere vannemaskiner har flere ganger brutt sammen, som der igjen har forsinka enkelte skøyteløp. Arrangørene lot General Motors produsere vannemaskinene framfor erfarne produsenter fordi Vancouver skal ha et image som et "grønt" OL - Generalt Motors er derfor de med mest erfaring innenfor el-biler framfor de som er erfarne med hovedsaklig vannemaskiner.

- arrangørene har flere ganger rota med startoppstillinger og sluppet feil mann eller kvinne til feil tid i skirenn

- TV-selskapene har klagd over dårlig eller mangel på grafikk og tabeller og opplysninger under visse grener

- En funksjonær var ute i løypa like før en deltaker kom ned utforløypa, noe som kunne gått mye verre en det ble

- Det var også bekymringer for skøyteisen siden skøytehallen aldri hadde hatt så mye publikum og TV-lys inne før OL. Hittil har det sett ut til å ha gått bra

Det er trist å se, for jeg satsa på at Kanada skulle imponere hele verden nå. Litt kluss har det jo vært, men det ser ut til å ta seg opp nå, i likhet med Norges prestasjoner.

Og DÆVEN for noen episke bukser, gutta! :D

I've always wanted to be a lumberjack!

Idag fikk jeg den i posten! Boka til Paul Moyse!

Etter å ha kikka mye på blogger til karikaturister (noen kan du se på høyresida av min egen blogg), har jeg blitt mer og mer sikker på at jeg har lyst til å bli karikaturist. Det gir meg en flammende motivasjon å engang tenke på å tegne ansikter!

Jeg har et godt stykke til mange folk der ute, spesielt de som bruker photoshop. Dette er det beste jeg har lagd i photoshop, men da brukte jeg sjuuukt god tid (noe som er grunnen til at jeg syntes det ble bra)!

(det ironiske er at jeg tegner med høyrehanda på data ettersom jeg bruker datamusa!)
The Stone Roses. (ja, og så stolt er jeg over det at jeg har vannmerke på det! Harru problemer med det, eller?)

Og det gjør meg enda mer gira over å se på litt eldre tegninger, for å se hvor langt jeg har kommet og fortsatt kan komme.
Her er min nyeste, blyant og papir:

Ryan Babel.

Eg vil høyre på album til eg døyr

Nå nettopp fant jeg igjen lista "1001 album du må høre før du dør" der jeg har kryssa av de albumene jeg har hørt, lagra 20. august 2008. Gjett hvor mange jeg har hørt sånn cirka?

Femten.

Nå har jeg ikke gått igjennom lista for å legge til de jeg har hørt siden da, men det trur jeg ikke er særlig mange. Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band er nok en av få, om ikke den eneste.
Jeg er dårlig til å finne ny musikk, og er ikke noe særlig til albumperson sånn egentlig.

Jeg har for lengst gjort opp en mening om at det ikke finnes objektivitet når det gjelder å anmelde eller anbefale musikk om man ikke kjenner leseren eller vedkommende man anbefaler til. Alle har da en musikksmak, og forskjellig sådan. Men det finnes da nytte i den lista - jeg kan plukke ut ny musikk utifra tidligere erfaringer.

Så for øyeblikket laster jeg n... nei, ehehe, jeg mener såklart KJØPER JEG

Sigur Ròs - Ágætis byrjun (1999)
På bakgrunn av: Albumet Takk... (og fordi musikk ikke kan bli vakrere enn det her!)

Doves - Lost Souls (2000)
På bakgrunn av: Last Broadcast-albumet + enkeltlåter

The Avalanches - Since I left you (2000)
På bakgrunn av: Enkeltlåter, kule eksperimentale lyder og mikser

The Arcade Fire - The Funeral (2004)
På bakgrunn av: Enkeltlåter og fordi jeg har hørt det er veldig bra + at det er canadisk. Skal også sjekke ut Neon Bible etterhvert.

Electric Light Orchestra - Out of the Blue (1977)
På bakgrunn av: Best of-album og fordi det er eldre og relativt fet musikk. Mamma har den til og med på LP!

Er nå på Twitter

Tru det eller ei, nå er jeg på Twitter!
"EspnB have finally arrived on Twitter after being curious about the fuzz for a long time. It's just a 2nd facebook with fewer features, innit?"
Og det er nettopp det det er. Til og med facebook-statusen er bedre, for man er begrensa til 140 tegn på Twitter.

Jeg ser ikke helt vitsen, men jeg har litt sansen for det, faktisk. Man kommer litt nærmere på kjendiser også. Jeg følger Liverpool-spilleren Ryan Babel og var vitne til Twitter-meldinga han skreiv som ga han suspensjon fordi den brøyt reglementet i fotballaget.

Jeg digger også konseptet på at det er en uskreven konkurranse om å ha de morsomste og artigste "twitrene" bestående av 140 tegn.
(Sånn føler jeg det litt på facebook også; hvor artig er det å lese "Espen spiser middag", "Espen sitter foran PCen" (DUUUH) og "Espen spiser kveldsmat"?) VM i smartarsery er her!

Det er nettopp der en av mine favorittkomikere, Jimmy Carr, har en sterk side. Hans standup-komikk består av nettopp enkle vitser som man kan le like mye av om du sjøl leser dem. Som ordspill!
Hadde bare Knut Nærum vært på Twitter, hadde jeg sååå fulgt han også!