Hoho, nå sitter jeg og kikker igjennom mine fem første innlegg på denne bloggen. Merkelig er det ikke at det er kanskje de fem beste innlegga jeg har skrivi her også!
Det var mye mer morsomt å blogge på den tida også. Etter å ha skrivi et innlegg, kunne du banne på at kommentarene rant inn fordi folk på KVS, neijegmeneravdelingMauritsHansen, tydeligvis leste blogger i storefri, om ikke i timene. BARE SE DA, FOLKENS! Når hadde jeg 17 kommentarer sist, liksom? Det er jo en eneste chat innpå der!
Jeg trur jeg dessuten har blitt for seriøs siden da også. Jeg skriver jo aldri morsomme blogginnlegg lenger.
Jeg trur vi har blitt kjedelige og seriøse, folkens.
Nei, glem det. Unnskyld. Det er nok bare meg.
Det myldra jo av blogger før også! Hvor er de blitt av?
Julie blogger for eksempel ikke lengre, noe hun burde gjøre fordi jeg er kjempenysgjerrig på hvordan hennes liv på folkehøgskolen er.
Armhilds turnebuss har virkelig stivna siden Arma er i... ja, stort sett overalt, mens Ragnhild er i Kristiansand. Og apropos Ragnhild... her skulle jeg skrive at hu også har slippi opp for ord, men jeg ser nå at det er visst bare den "nye innlegg"-funksjonshelvetesdriten på min blogg som ikke har fått med seg Ragnhilds innlegg de siste to månedene, og jeg har vært for lat til å sjekke sjæææl. Jaja.
Vi har heller ikke hørt fra Viggo siden august 2008, men kjenner jeg han rett så har han gjort forberedelser til et nytt innlegg sida da. Dere kjenner jo Viggo (VMitreig)
Astrid er nok veldig opptatt på folkehøgskolen. Eirin blogger kun for inviterte lesere.
Kolset har heller ikke stort å si, til tross for at han nå bor i Gjøvik med Per O. (Jeg ser for meg muligheter for fashionblogg mellom dem to)
Kristin og Marte hadde jo også en blogg hver som jeg virkelig likte å lese.
Det hadde vært veldig hyggelig å banke på døra til en blogg og ta steget inn i hodet på vedkommende framfor å kikke igjennom vinduet på Facebook og anta hva folk driver med.
Er det bare jeg som ser varmt tilbake på denne bloggnostalgien?
torsdag 26. november 2009
onsdag 25. november 2009
Venstre, left, links
Jeg har vært venstehendt hele livet og aldri vært særlig engasjert i å lese om venstrehendthet før nå. Jeg satt en haug av timer på søndag og leste om det, og det er mye mer ved det enn jeg trudde.
Det viser seg at mye testosteron under graviditeten fører til at visse stoffer "rømmer" fra venstre hjernehalvdel til høyre hjernehalvdel, som da mest sannsynlig blir den dominante hjernehalvdelen (alle veit da at høyre hjernehalvdel styrer venstre del av kroppen og omvendt?)
Statistikker er alltid morsomt. Med tanke på at testosteronen har noe å si her, er 10% av verdens gutter venstrehendte, mens det er 8% av jentene som er det.
Artistiske, matematiske og språklige egenskaper ser ut til å være en sterk side ved personer med høyredominante hjernehalvdeler.
I mitt tilfelle i første år av videregående var fem av 14 venstrehendte.
At lærere før i tida tvang venstrehendte barn til å skrive med høyre gjør meg litt sint. Ikke gjør noe sånt, Ragnhild og Anette (ikke at dere, eller samfunnet, er såpass trangsynte, heller)
Dessuten finnes det uttrykk i veldig mange språk som kaller venstrehendt for noe negativt. På norsk har vi jo "keivhendt", for eksempel. Og uttrykk som det nederlandske "twee linkerhanden hebben", som betyr å ha to venstrehender (et uttrykk for å være klumsete eller ha gjort dårlig håndverksarbeid), finner man mange av i andre språk også.
Det er greit nok at det ikke finnes mange venstrehendte gitarister, men at de gitarene skal koste mer enn gitarer for høyrehendte er litt teit. Og være mer sjeldne enn venstrehendte gitarister. For å ikke snakke om annet av utstyr for venstrehendte.
Sjøl er jeg høyrehendt på saksa, men det er fordi jeg vokste opp med kun høyresakser i huset, og hadde ikke så mange valg.
Jeg er også høyrehendt på gitaren, men det er egentlig ikke SÅ høyrehendt å være høyrehendt der, noe jeg har stilt spørsmål ved i så lang, lang tid! Man må tross alt være fingernem med venstrehanda for å plassere fingrene på riktig plass på strengene.
Høyre- og venstredominante hjerner tenker dessuten på forskjellige måter når de skal løse problemer. Å forklare gidder jeg ikke, blogginnlegget er såpass kjedelig og langt frafør av, så jeg bare linker til wikipedia for en haug med interessante saker å lese om.
Jeg vinker farvel med min venstrehand!
Det viser seg at mye testosteron under graviditeten fører til at visse stoffer "rømmer" fra venstre hjernehalvdel til høyre hjernehalvdel, som da mest sannsynlig blir den dominante hjernehalvdelen (alle veit da at høyre hjernehalvdel styrer venstre del av kroppen og omvendt?)
Statistikker er alltid morsomt. Med tanke på at testosteronen har noe å si her, er 10% av verdens gutter venstrehendte, mens det er 8% av jentene som er det.
Artistiske, matematiske og språklige egenskaper ser ut til å være en sterk side ved personer med høyredominante hjernehalvdeler.
I mitt tilfelle i første år av videregående var fem av 14 venstrehendte.
At lærere før i tida tvang venstrehendte barn til å skrive med høyre gjør meg litt sint. Ikke gjør noe sånt, Ragnhild og Anette (ikke at dere, eller samfunnet, er såpass trangsynte, heller)
Dessuten finnes det uttrykk i veldig mange språk som kaller venstrehendt for noe negativt. På norsk har vi jo "keivhendt", for eksempel. Og uttrykk som det nederlandske "twee linkerhanden hebben", som betyr å ha to venstrehender (et uttrykk for å være klumsete eller ha gjort dårlig håndverksarbeid), finner man mange av i andre språk også.
Det er greit nok at det ikke finnes mange venstrehendte gitarister, men at de gitarene skal koste mer enn gitarer for høyrehendte er litt teit. Og være mer sjeldne enn venstrehendte gitarister. For å ikke snakke om annet av utstyr for venstrehendte.
Sjøl er jeg høyrehendt på saksa, men det er fordi jeg vokste opp med kun høyresakser i huset, og hadde ikke så mange valg.
Jeg er også høyrehendt på gitaren, men det er egentlig ikke SÅ høyrehendt å være høyrehendt der, noe jeg har stilt spørsmål ved i så lang, lang tid! Man må tross alt være fingernem med venstrehanda for å plassere fingrene på riktig plass på strengene.
Høyre- og venstredominante hjerner tenker dessuten på forskjellige måter når de skal løse problemer. Å forklare gidder jeg ikke, blogginnlegget er såpass kjedelig og langt frafør av, så jeg bare linker til wikipedia for en haug med interessante saker å lese om.
Jeg vinker farvel med min venstrehand!
torsdag 19. november 2009
Ekspeditører
Ekspeditører har makt over ditt humør i hverdagen. Jeg går alltid ut av butikken nynnende og glad etter å ha vært borti en kjempesnill og glad ekspeditør.
Jeg kom nettopp hjem fra frisøren. Nytorget Hårsenter. Jeg fikk lov til å bli klippet av Kenneth, den kjempehyggelige frisøren som jeg ikke har blitt klippet av på en veldig god stund, og vi hadde en fin samtale om filmer.
Og så er det han kjempekoselige fyren på Narvesen (som visstnok jobber på Dressmann også?) som snur min sure hverdag til glad hverdag.
Ja, og en kjempehyggelig fyr bak kassa på Rema 1000 ved leiligheten min i Oslo. Har jeg vært i kassa hans, kommer jeg ut fra den butikken i godt humør.
Jeg sa til meg sjøl før jeg begynte bak skranken på posten at jeg skulle være verdens beste ekspeditør. Jeg har fått god kontakt med kunder, noe som såklart er kjempemye enklere når kunden sjøl er i gladhumøret. Jeg har fått skryt av de gamle damene i skrankene ved siden av meg (medarbeiderne mine, altså) om at jeg er flink med folk, og jeg prøver.
Jeg merker dog, nå som jeg kom tilbake etter en god pause, at det er litt slitsomt i lengden å være kjempeglad hele tida. Jeg merker sjøl at ikke all gleden min er ekte lengre. Litt overfladisk smiskeglad, plutselig. Men forlater kundene mitt postkontor med et smil, kan du banne på at jeg er fornøyd :D
Skål for kjempehyggelige ekspeditører - og husk
VÆR EN EKSEMPLARISK KUNDE, DA GJØR DU DET LETTERE FOR EKSPEDITØREN!
Jeg kom nettopp hjem fra frisøren. Nytorget Hårsenter. Jeg fikk lov til å bli klippet av Kenneth, den kjempehyggelige frisøren som jeg ikke har blitt klippet av på en veldig god stund, og vi hadde en fin samtale om filmer.
Og så er det han kjempekoselige fyren på Narvesen (som visstnok jobber på Dressmann også?) som snur min sure hverdag til glad hverdag.
Ja, og en kjempehyggelig fyr bak kassa på Rema 1000 ved leiligheten min i Oslo. Har jeg vært i kassa hans, kommer jeg ut fra den butikken i godt humør.
Jeg sa til meg sjøl før jeg begynte bak skranken på posten at jeg skulle være verdens beste ekspeditør. Jeg har fått god kontakt med kunder, noe som såklart er kjempemye enklere når kunden sjøl er i gladhumøret. Jeg har fått skryt av de gamle damene i skrankene ved siden av meg (medarbeiderne mine, altså) om at jeg er flink med folk, og jeg prøver.
Jeg merker dog, nå som jeg kom tilbake etter en god pause, at det er litt slitsomt i lengden å være kjempeglad hele tida. Jeg merker sjøl at ikke all gleden min er ekte lengre. Litt overfladisk smiskeglad, plutselig. Men forlater kundene mitt postkontor med et smil, kan du banne på at jeg er fornøyd :D
Skål for kjempehyggelige ekspeditører - og husk
VÆR EN EKSEMPLARISK KUNDE, DA GJØR DU DET LETTERE FOR EKSPEDITØREN!
søndag 15. november 2009
Oi
Jeg var på besøk hos Silje her om dagen for å bake litt (Hah, ja, JEG skulle være med å bake, tru det eller ei! Jeg som ikke har kokkeleringsegenskaper i helvete... bortsett fra Grandiosa, der er jeg sjuuukt god, mulig fordi jeg har "tilberedt" det så mange ganger at jeg kjenner den ut og inn. Men nå ble det ekkelt, la oss komme oss ut av denne evige parantesen og videre i blogginnlegget, shall we?)
- bruker mobilen til å sjekke klokka KONSTANT (fordi jeg stakk handa nedi lomma KONSTANT sjøl om jeg ikke hadde den. Nå ble det ekkelt innenfor parantesen igjen, laosskommeossutfort!)
- pleier å se igjennom bilder hver gang jeg kjeder meg, som på tog/t-bane
- pleier å slette meldinger jeg ikke trenger hver gang jeg kjeder meg, som på tog/t-bane
- pleier å skrive huskelapper og ideer i form av meldinger hver gang jeg kommer på noe (har 31 stykk av de meldingene i dette øyeblikk)
- pleier å ta bilder av de mest absurde ting (ekkel parantes kommer snikende og får dere til å tenke på noe skikkelig koffert, mohahaha! Det funka, ikke sant?)
- ja, det åpenbare... sms og telefonering (trur jeg aldri har brukt det ordet før... kult!)
Jeg følte meg hjelpesløs. Jeg følte meg som en fotballspiller uten ball, en gitarist uten gitar, en nudist uten klæ... nei, bare glem den siste.
Uansett, Silje ringte meg og sa ifra når jeg skulle begynne å gå hjemmefra. I noe småstressa humør greide jeg for aller første gang i mitt liv å glemme mobilen da jeg skulle skifte bukser!
Og det var da jeg merka hvor avhengig jeg er av den. Jeg fant ut at jegÆææ!
- bruker mobilen til å sjekke klokka KONSTANT (fordi jeg stakk handa nedi lomma KONSTANT sjøl om jeg ikke hadde den. Nå ble det ekkelt innenfor parantesen igjen, laosskommeossutfort!)
- pleier å se igjennom bilder hver gang jeg kjeder meg, som på tog/t-bane
- pleier å slette meldinger jeg ikke trenger hver gang jeg kjeder meg, som på tog/t-bane
- pleier å skrive huskelapper og ideer i form av meldinger hver gang jeg kommer på noe (har 31 stykk av de meldingene i dette øyeblikk)
- pleier å ta bilder av de mest absurde ting (ekkel parantes kommer snikende og får dere til å tenke på noe skikkelig koffert, mohahaha! Det funka, ikke sant?)
- ja, det åpenbare... sms og telefonering (trur jeg aldri har brukt det ordet før... kult!)
Jeg følte meg hjelpesløs. Jeg følte meg som en fotballspiller uten ball, en gitarist uten gitar, en nudist uten klæ... nei, bare glem den siste.
onsdag 4. november 2009
Tegnesperre
faenFaenFAEN. Nå er jeg lei av å ikke få det til!
Jeg er trøtt og sliten nå, men motivasjonen for å tegne er på topp. Det er bare det at jeg ikke får det til og blir sur om den minste feil dukker opp (ikke at jeg gjør små feil heller, jeg gjør jo store feil hele tida).
De siste to timene har jeg prøvd og prøvd men ikke fått det til. Jeg har sitti med det samme arket de siste to timene, og tegna gud veit hvor mange ting på det. Problemet er at arket fortsatt er blankt fordi jeg har brukt viskelæret mer enn blyanten.
Jeg får la dette ligge og heller finne på noe annet hvis mulig.
Jeg greide i det minste å skrive et blogginnlegg. Jippi.
Jeg er trøtt og sliten nå, men motivasjonen for å tegne er på topp. Det er bare det at jeg ikke får det til og blir sur om den minste feil dukker opp (ikke at jeg gjør små feil heller, jeg gjør jo store feil hele tida).
De siste to timene har jeg prøvd og prøvd men ikke fått det til. Jeg har sitti med det samme arket de siste to timene, og tegna gud veit hvor mange ting på det. Problemet er at arket fortsatt er blankt fordi jeg har brukt viskelæret mer enn blyanten.
Jeg får la dette ligge og heller finne på noe annet hvis mulig.
Jeg greide i det minste å skrive et blogginnlegg. Jippi.
Abonner på:
Innlegg (Atom)