Glede er (blant annet) nye sko

Latskap er brus og sugerør i en stressende skoleuke.


Irritasjon er fire tunge og møkkete felger som jeg må sortere.


Kvalme er å se våt ostepop på bakken.


Lykke er å endelig få til noe du har strevet etter lenge.


Et lys i arbeidsdagen er å finne et artig postkort.


Nostalgi er å se på et fotografi fra 10. klasse.



Vennskap er å gratulere en venn med dagen. Gratulerer med dagen, Ragnhild!

...og her er meg og mine nye sko.

Det er riktignok sko i entall på bildet, men jeg kjøper da ikke kun én sko!

Hva var det jeg sa?

Fra forrige blogginnlegg:
"Men som smått optimist og av å ha vært vitne til det, venter jeg på den overraskende kalde uka i mars måned som kommer hvert år. Om den uka ikke gjør et unntak i år."

Hoho, og den kalde uka samt jævlig mye snø dukka opp 20. mars, ironisk nok den samme dagen som jeg spilte fotball utendørs for aller første gang i år. Herlige greier!

Titler er faen meg vanskelig

Vinteren er straks over. Eller, den er praktisk talt over, ettersom gradestokken knapt treffer minusgradene nå lengre. Og om den gjør det, så er det når sola har gjemt seg.
Jeg tenker tilbake på vinteren som nettopp var. Jeg elsker vinteren, jeg elsker stemninga av at det snør, og den gir meg så mye inspirasjon til så mangt. Jeg får lyst til å skape musikk og kunst i hytt og pine... men det ender opp med flotte tanker framfor flotte produkter. Jeg kommer dog i veldig godt humør av snøen, så lenge den ikke ender opp i sørpe på asfalten.

Jeg irriterer meg så klart over at vinteren gikk fort over, og at det ikke var fullt så mye snø som jeg ville ha det til. Som for eksempel i 2006, det vil altså si vinterferien i grunnkurs for kullet mitt, da det snødde noe inni helvete (ikke i sjølve riket kalt helvetet, da). Og jeg aka oppi idrettsparken hver eneste gang jeg hadde mulighet, sammen med mange av mine kamerater. Jeg ser ikke på aking som noe barnslig, bare som noe dritmorsomt man kan gjøre til man dør (da mener jeg ikke å dø mens man aker, i en kollisjon med et tre eller en bjørn eller lignende).
I år fikk jeg ikke aka noe som helst. Men som smått optimist og av å ha vært vitne til det, venter jeg på den overraskende kalde uka i mars måned som kommer hvert år. Om den uka ikke gjør et unntak i år.

Våren forbinder jeg først og fremst med sykkelen, og ikke skia, appelsinen, eller noe form for trehytter. Kvikk-lunsjen kan jeg godt ta!

Nå har Marte utrolig nok sletta bloggen sin. Til tross for at hun ikke oppdaterte den så ofte som kanskje mange ville, så kom hun i det minste med prima blogginnlegg. Og jeg kan bare ikke forstå hvorfor hun gjorde det. Så jeg spiller av Little black cloud av The Cardigans til ære for hun og den avdøde bloggen. Hyll mitt nettverks kanskje beste blogger!

19 er antall år jeg fyller

18 er nummeret på trøya til Dirk Kuyt.
17 er cirka antall år jeg har bodd i Kongsberg.
16 er nummeret på huset vårt.
15 er datoen i desember 2006 da jeg så nordlyset for første gang.
14 er antall russekort jeg har fått hittil.
13 er timen jeg ble født i, bare man legger til 45 minutter. 13:45 altså.
12 er datoen i februar da russerevyen foregikk.
11 er antallet Jim Carrey-filmer jeg har.
10 er antall land jeg har besøkt.
9 er nummeret jeg hadde på trøya i barneskolefotballen.
8 er datoen i juli jeg besøkte Per Harald for første gang.
7 er antallet timer det tar å kjøre tog fra Kongsberg til Stavanger.
6 er antall bokstaver i mellomnavn og etternavn.
5 er antall bokstaver i fornavn.
4 er det siste sifferet i årstallet da jeg var i Polen med klassen.
3 er antall søsken jeg har.
2 er antall høl jeg har i tenna.

1 er antall veldig lykkelige personer.

I dette øyeblikk er jeg 19 år og 25 minutter gammel.

Etter å ha hørt mye på Radiohead, har jeg intet annet valg enn å genierklære dem!

Derfor liker jeg naturligvis Radiohead.
Men jeg liker også:

• Å ha det ryddig på skrivebordet (noe det sjeldent er)
• At jeg fullfører tegninger som har liggi rundt siden ifjor august
• Suzuki Swift
• At håret mitt en sjelden gang adlyder meg
• At vinden blåser i håret mitt
• Å dagdrømme
• Å ha en avtale jeg ser veldig fram til
• Å vite at det er et nytt album rett rundt hjørnet som jeg sikkert kommer til å like (f. eks. The Kooks)
• Å få russekort av folk jeg kjenner
• Å være hos Håkon for å se fotballkamp
• Å notere ned mest mulig av minnene mine, og å tenke tilbake på dem
• Oasis-intervjuer; de er mye morsommere enn andre intervjuer!

Jeg misliker:

• Toyota Yaris
• Spisse sko. Stygt som juling, unnskyld meg
• At håret aldri adlyder meg
• Et Liverpool-lag ute av form
• At jeg aldri har tid til det jeg vil
• At det tar så jævlig lang tid før Tinius får russepakka si
• Bedøvelse hos tannlegen, til tross for at det er best å ha det

Forresten, for folk som ser etter nostalgisk musikk, sjekk Max sitt nyeste blogginnlegg.
Innlegget har vært der siden desember, og kun jeg og Ragnhild har kommentert. Skam dere.

Grunnkurs var herlig!

En gang hadde vi kosetime med brownies.

En gang poserte jeg og Mari på kreativt vis da vi skulle fotograferes.

En gang spytta Markus masse tørre smuler på pulten til Jette. Jeg lo så jeg grein.

Som alltid (ikke den ene gangen) var Jette foran alle andre i oppgaven.

En gang så Heidi enda skumlere ut enn vanlig. Men hun er egentlig en utrolig artig og snill person. Jeg savner Heidi.

En gang kom formgivninga til finalen i innebandy. Nei, hvert år var det visst.

En gang fant jeg ut at jenter kan være minst like barnslige som gutter da jeg så jentene tulla med to seigmenn og litt kakesmuler.

En gang lagde vi eget papir ved hjelp av vann, avispapir og farget papir. Miksen har det morsomme navnet "pulp".

En gang til hadde vi kosetime med brownies.

En gang leikesloss Hallvard og Erik.

En gang hadde vi to Mari-er.

En gang hadde vi kosetime utendørs. Uten brownies. Alle i klassen ble lei brownies.

En gang leika vi intellektuelle vitenskapsmenn.

Blogginnlegget var i høyeste grad inspirert av Evelines "Førsteklasse var et fint år". Takk, Eveline.