Nydusja, i min daffebukse og store Toronto Maple Leafs-skjorte. Og jeg som ikke engang følger med på NHL. Men skjorta er så stor og komfortabel å ha på seg.
På fredag besøkte jeg Silje i Blærum. Jeg kan ikke huske å ha noengang vært der, faktisk.
Derfor kikka jeg mye rundt meg fra vindus-raden på bussen. Det var ikke så mange keeg'er som ryktet skulle ha det til, men de verste jeg så var virkelig jævlige.
Jeg nevnte det for Silje og venninna hennes Cecilie som hun nå bor hos. De sa at Bærum-folka snart er ferdige med denslags fordi alle andre nå har begynt med det. Det er på vei bort derfra.
For ikke mange år siden lo vi godt av Notodden for å være harry. Bare se hvor mange rånere det er i Kongsberg idag. Og keegete folk. Fin blanding, altså!
...hvor i all verden kom uttrykkene harry, soss og keeg fra, egentlig?
søndag 22. mars 2009
fredag 13. mars 2009
Gammel
For to dager sida fylte jeg tjue år.
Det ble konstant påminning fra andre personer som gratulerte meg med dagen. Jeg har ikke noe imot det, men de hamrer bare spikeren lenger og lenger inn i hodet. Spikeren som sier til meg at jeg har blitt tjue. To tiår gammel. Det er pokker meg ti år sida siden min første forelskelse, åtte år sida jeg begynte på ungdomsskolen, fem år sida jeg var i Polen med klassen, tre år sida jeg begynte på videregående skole, to år sida jeg fylte 18 (naturligvis) og allerede ett år sida jeg ble russ!
Her om dagen kom en mor og hennes kanskje ett år gamle sønn. Jeg snakka sånn baby-aktig til barnet... sånn "gosse-bosse-har du en kølapp til meg du da? Hæ? Har du kølapp?" og denslags.
Da jeg var ferdig med å ekspidere kunden, sa moren til sønnen hennes "Kan du si ha det til mannen?". Det gikk et søkk i meg. Hu kalte meg mannen! Jeg følte meg sjukt gammel der jeg sto, og jeg smålo av hele opplevelsen etterpå. Haha.
Jeg hater å se sifrene 2 0, for det er først da jeg føler meg gammel. Jeg er like barnslig som alltid, og kommer alltid til å være like barnslig. Bortsett fra når jeg blir tankefull i det jeg nok en gang blir påminna om at jeg er 20. Usj.
Jeg fikk så å si ingen gaver, men jeg er likegyldig - men når man må jobbe åtte timer på sin bursdag og din kollega Marte dukker opp med denne muffinsen, så har hun redda dagen :)
Det ble konstant påminning fra andre personer som gratulerte meg med dagen. Jeg har ikke noe imot det, men de hamrer bare spikeren lenger og lenger inn i hodet. Spikeren som sier til meg at jeg har blitt tjue. To tiår gammel. Det er pokker meg ti år sida siden min første forelskelse, åtte år sida jeg begynte på ungdomsskolen, fem år sida jeg var i Polen med klassen, tre år sida jeg begynte på videregående skole, to år sida jeg fylte 18 (naturligvis) og allerede ett år sida jeg ble russ!
Her om dagen kom en mor og hennes kanskje ett år gamle sønn. Jeg snakka sånn baby-aktig til barnet... sånn "gosse-bosse-har du en kølapp til meg du da? Hæ? Har du kølapp?" og denslags.
Da jeg var ferdig med å ekspidere kunden, sa moren til sønnen hennes "Kan du si ha det til mannen?". Det gikk et søkk i meg. Hu kalte meg mannen! Jeg følte meg sjukt gammel der jeg sto, og jeg smålo av hele opplevelsen etterpå. Haha.
Jeg hater å se sifrene 2 0, for det er først da jeg føler meg gammel. Jeg er like barnslig som alltid, og kommer alltid til å være like barnslig. Bortsett fra når jeg blir tankefull i det jeg nok en gang blir påminna om at jeg er 20. Usj.
Jeg fikk så å si ingen gaver, men jeg er likegyldig - men når man må jobbe åtte timer på sin bursdag og din kollega Marte dukker opp med denne muffinsen, så har hun redda dagen :)
tirsdag 10. mars 2009
Kontoret
Jeg så igjennom hele den britiske (og originale) The Office-serien igjen her om dagen. Gud, som jeg elsker kjærlighetshistorien ved Tim og Dawn. Og herregud så irritert, sur og lei jeg ble av den teite sjefen David Brent. Det var seriøst pining på høyt nivå å se igjennom det der for andre gang. De skulle hatt litt mindre David Brent og mer Tim og Dawn... de er så søte.
Skulle ønske mitt liv på POSTkontoret var like interessant. Eller, interessant og interessant... jeg hadde nok klikka med en sånn sjef, og jeg trur jeg hadde klikka om jeg hadde vært i Tims posisjon... men du verden så moro jeg hadde hatt det om jeg hadde hatt en Gareth å plage! Hohoho!
De som ikke engang har sett The Office, bare ignorer dette... eller se serien, og så les dette.
Skulle ønske mitt liv på POSTkontoret var like interessant. Eller, interessant og interessant... jeg hadde nok klikka med en sånn sjef, og jeg trur jeg hadde klikka om jeg hadde vært i Tims posisjon... men du verden så moro jeg hadde hatt det om jeg hadde hatt en Gareth å plage! Hohoho!
De som ikke engang har sett The Office, bare ignorer dette... eller se serien, og så les dette.
Abonner på:
Innlegg (Atom)