Det ble konstant påminning fra andre personer som gratulerte meg med dagen. Jeg har ikke noe imot det, men de hamrer bare spikeren lenger og lenger inn i hodet. Spikeren som sier til meg at jeg har blitt tjue. To tiår gammel. Det er pokker meg ti år sida siden min første forelskelse, åtte år sida jeg begynte på ungdomsskolen, fem år sida jeg var i Polen med klassen, tre år sida jeg begynte på videregående skole, to år sida jeg fylte 18 (naturligvis) og allerede ett år sida jeg ble russ!
Her om dagen kom en mor og hennes kanskje ett år gamle sønn. Jeg snakka sånn baby-aktig til barnet... sånn "gosse-bosse-har du en kølapp til meg du da? Hæ? Har du kølapp?" og denslags.
Da jeg var ferdig med å ekspidere kunden, sa moren til sønnen hennes "Kan du si ha det til mannen?". Det gikk et søkk i meg. Hu kalte meg mannen! Jeg følte meg sjukt gammel der jeg sto, og jeg smålo av hele opplevelsen etterpå. Haha.
Jeg hater å se sifrene 2 0, for det er først da jeg føler meg gammel. Jeg er like barnslig som alltid, og kommer alltid til å være like barnslig. Bortsett fra når jeg blir tankefull i det jeg nok en gang blir påminna om at jeg er 20. Usj.
Jeg fikk så å si ingen gaver, men jeg er likegyldig - men når man må jobbe åtte timer på sin bursdag og din kollega Marte dukker opp med denne muffinsen, så har hun redda dagen :)
4 kommentarer:
Word.
"Mannen" er kult da... syns ikke det er så morsomt når mødre/fedre sier til ungane sine: "Be damen om å selge deg en billett... Eller spør damen om dette.."
gammel er et ord jeg begynner å bli lei av... Men tenk når vi om 10 år ser tilbake...:P Funny thought!
Gammel? Du har da ikke engang begynt å leve! Livet begynner nå, gode mann! ;)
jeg har blitt kalt dame:(
Legg inn en kommentar