Helt siden jeg endelig kjøpte meg noen nye shorts på grunn av det varme været, har det enten vært kjølig eller regnvær. Det minner meg mye om denne sangen.
tirsdag 17. juni 2008
lørdag 14. juni 2008
torsdag 5. juni 2008
20 minutter
Imorgen har jeg muntlig eksamen i tegning, form og farge, på slutten av skoleåret som alltid. Jeg gruer meg faktisk ikke. Jeg har følt meg sikker på at det vil gå bra, noe som er uvanlig spesielt med tanke på at jeg har brukt de to lesedagene som straks er over på å surre, jobbe og spille volleyball og fotball.
Det kan dog neppe bli verre enn ifjor. Sensoren vår var skammelig. Mens jeg framførte, brukte hun evigheter på å leite i papirene hennes, og jeg måtte stoppe opp og spørre om jeg skulle gi henne tid. Det er langt ifra det verste. Under Sissels framføring hadde hun reist seg opp, vandret i klasserommet og begynt å vanne noen blomster. I tillegg kom hun med spydige bemerkninger mot Mari og Sara. Mari skulle bruke en kunstners verk som eksempel i forbindelse med oppgaven hennes, i det sensoren sa på en hånlig måte "Tss... skal du sammenligne?". I Saras tilfelle, der hun viste fram et bilde av hundene sine i forbindelse med tegneserien hennes som inspirasjon, sa hun at bikkjene var stygge.
Jette fikk for en gangs skyld ikke toppkarakter hun alltid pleier å få. Jeg fikk faktisk bedre enn henne. Hva skjedde med verden i den stunden?
Jeg håper inderlig ikke at slike situasjoner dukker opp imorgen, for da har jeg i hvert fall noe å grue meg til!
Det kan dog neppe bli verre enn ifjor. Sensoren vår var skammelig. Mens jeg framførte, brukte hun evigheter på å leite i papirene hennes, og jeg måtte stoppe opp og spørre om jeg skulle gi henne tid. Det er langt ifra det verste. Under Sissels framføring hadde hun reist seg opp, vandret i klasserommet og begynt å vanne noen blomster. I tillegg kom hun med spydige bemerkninger mot Mari og Sara. Mari skulle bruke en kunstners verk som eksempel i forbindelse med oppgaven hennes, i det sensoren sa på en hånlig måte "Tss... skal du sammenligne?". I Saras tilfelle, der hun viste fram et bilde av hundene sine i forbindelse med tegneserien hennes som inspirasjon, sa hun at bikkjene var stygge.
Jette fikk for en gangs skyld ikke toppkarakter hun alltid pleier å få. Jeg fikk faktisk bedre enn henne. Hva skjedde med verden i den stunden?
Jeg håper inderlig ikke at slike situasjoner dukker opp imorgen, for da har jeg i hvert fall noe å grue meg til!
onsdag 4. juni 2008
Besatt av minner
Jeg nærmest hater at tiden går. Kun når jeg har det moro og litt pause fra slitsomme ting, så klart, ikke når jeg faktisk har det kjedelig og helst vil at tiden skal gå fort som faen.
Jeg trur jeg faktisk er gal. Jeg tuller ikke. Jeg kommer nok i midtlivskrisa før jeg fyller 21 eller noe. Jeg kan gi dere noen pekepinn som sier at jeg er besatt av minner:
- Jeg prøver å huske alt mulig
- Jeg prøver å notere alt mulig
- Jeg skriver en slags dagbok i stikkordformat (dette har jeg gjort i tre år nå)
- Jeg sparer på alt. Ja, ALT!
- Jeg liker ikke å filme over noe som allerede er filma, fordi alt jeg filmer er verdifullt
- Jeg tigger om bilder fra alt og alle nesten konstant, og har nå jævlig mange bilder på PCen min
- Jeg liker å dokumentere alt mulig. Har jeg tid, skriver jeg i detaljer om noe som er verdt å huske
Fotografi og video er garantert på toppen av lista over verdifulle minner, i alle fall innen dokumentasjon. Kvitteringer, kort og personlige skriv er så klart utrolig flott det også.
Jeg samler inn og sparer på alt mulig, og vil helst stappe en database fullt av minner i årene framover. Hodet mitt opplever så mange år nå at jeg greier ikke å huske eller holde styr på alt.
Får jeg en mulighet, tar jeg den. Et eksempel er det siste året (minst), der jeg har gått rundt og tenkt på et videoopptak jeg husker Bjørn, faren til Viggo, hadde filma av vårt fotball-lag på barneskolen. Jeg elsket det fotballaget over alt på jord, uansett hvor dårlige vi faktisk var. Dere blir kanskje ikke overraska nå som jeg sier at jeg faktisk har ført opp en statistikk over samtlige kamper, samtlige resultater og samtlige mål scort av oss, inkludert toppscorerliste i et word-dokument. Dokumentet er 7 år gammelt!
Uansett, siden Bjørn mer eller mindre har vært konstant i Drammen, der han har bodd de siste årene, har jeg ikke sett så mye til han. Men ved en veldig stor tilfeldighet, på vei hjem fra Tine, passerte jeg huset som nå skal selges. Viggo og kompani var tilstede, og heldigvis var Bjørn der også. Jeg spurte om kassetten med opptakene, og så utrolig snill som han er lot han meg låne den. Derfor gleder det meg veldig å bli gjenforent med slike øyeblikk:
Til min og Håkons store forundring da vi så på kassetten første gang, var opptaket faktisk av en kamp vi spilte mot Håkon sitt lag. Du kan tru vi hadde det moro da vi kunne se hverandre og klassene våre som små!
Jeg trur jeg faktisk er gal. Jeg tuller ikke. Jeg kommer nok i midtlivskrisa før jeg fyller 21 eller noe. Jeg kan gi dere noen pekepinn som sier at jeg er besatt av minner:
- Jeg prøver å huske alt mulig
- Jeg prøver å notere alt mulig
- Jeg skriver en slags dagbok i stikkordformat (dette har jeg gjort i tre år nå)
- Jeg sparer på alt. Ja, ALT!
- Jeg liker ikke å filme over noe som allerede er filma, fordi alt jeg filmer er verdifullt
- Jeg tigger om bilder fra alt og alle nesten konstant, og har nå jævlig mange bilder på PCen min
- Jeg liker å dokumentere alt mulig. Har jeg tid, skriver jeg i detaljer om noe som er verdt å huske
Fotografi og video er garantert på toppen av lista over verdifulle minner, i alle fall innen dokumentasjon. Kvitteringer, kort og personlige skriv er så klart utrolig flott det også.
Jeg samler inn og sparer på alt mulig, og vil helst stappe en database fullt av minner i årene framover. Hodet mitt opplever så mange år nå at jeg greier ikke å huske eller holde styr på alt.
Får jeg en mulighet, tar jeg den. Et eksempel er det siste året (minst), der jeg har gått rundt og tenkt på et videoopptak jeg husker Bjørn, faren til Viggo, hadde filma av vårt fotball-lag på barneskolen. Jeg elsket det fotballaget over alt på jord, uansett hvor dårlige vi faktisk var. Dere blir kanskje ikke overraska nå som jeg sier at jeg faktisk har ført opp en statistikk over samtlige kamper, samtlige resultater og samtlige mål scort av oss, inkludert toppscorerliste i et word-dokument. Dokumentet er 7 år gammelt!
Uansett, siden Bjørn mer eller mindre har vært konstant i Drammen, der han har bodd de siste årene, har jeg ikke sett så mye til han. Men ved en veldig stor tilfeldighet, på vei hjem fra Tine, passerte jeg huset som nå skal selges. Viggo og kompani var tilstede, og heldigvis var Bjørn der også. Jeg spurte om kassetten med opptakene, og så utrolig snill som han er lot han meg låne den. Derfor gleder det meg veldig å bli gjenforent med slike øyeblikk:
Til min og Håkons store forundring da vi så på kassetten første gang, var opptaket faktisk av en kamp vi spilte mot Håkon sitt lag. Du kan tru vi hadde det moro da vi kunne se hverandre og klassene våre som små!
På bestilling
Tine ville ha mer oppdateringer på blogg, så da kikka jeg igjennom alle de blogginnlegga jeg har skrivi men aldri publisert. Denne er derfor noe utdatert og kjedelig, men jeg kan vel poste den for det. Vær så god, ja!
---
Kjære Torgeir.
Tenk at du har... hø? Jeg husker da du krøyp på gulvet...? Bryllup? Basse? Jeg er Lasse og dette er Fre...
Åååh. Sorry folkens, jeg har nok fått Fredrik og Lasse sin tale fra russerevyen. Og apropos fartsgrenser... nei, jeg mener russerevyen, så vil jeg si at den var knall!
Folkens, jeg kan ikke rose dere nok for hvor bra dere gjorde det denne aftenen. Sjøl om det til tider var litt slit å holde oversikt over alt sammen, si ifra hvor folk kunne drikke og ikke drikke, se enkelte drite i reglene og sist men ikke minst rydde alt sammen. Det gikk kjempebra til slutt, heldigvis!
Etter fire måneder som revysjef kan jeg endelig si at russerevyen er bra overstått. Det har vært hardt arbeid, særlig den siste måneden, i tillegg til skolen. Folk har ofra tid og lagt inn en stor innsats tidlig på søndager til seint på kvelden midt i uka.
Jeg vil nå si i ettertid at jeg angra på at jeg ikke ble med på noen sketsjer eller lagde noen sketsjer sjøl, men tida var rimelig begrensa for meg. Jeg var jo med på en sketsj med Mats og My boobs are OK-jentene, men den måtte dessverre droppes søndag før revyen fordi den var litt for dårlig planlagt. Sketsjen hadde garantert funka om det bare ikke hadde vært for det.
Poenget mitt er at til tross for at jeg ikke var med i annet enn musikalen, så gikk det greit fordi dette allikevel ble en heidundrandes opplevelse med flotte mennesker som virkelig veit hva de gjør. Ja, bortsett fra Viggo og Mo med anti-viagraen deres.
Det at jeg kunne komme helt fram på scenen i første forestilling sammen med de tre andre revysjefene og ta imot applaus var mer enn nok. Det at jeg i det hele tatt var såpass involvert betyr stort, og jeg vil huske dette for resten av livet.
Om jeg skal peke ut noen som virkelig skilte seg ut positivt, så må det ha vært Daniel, Siw og Julie. Deres skuespiller-prestasjoner ga meg gåsehud. Og nei, ikke gåsehud på pikken. Jeg har knudrete kondom, ellers takk.
...og apropos fartsgrenser, bare for å gi litt perspektiv her: Jeg har aldri sett eller vært borti Andrew Glasse, som Daniel så genialt parodierte. Derfor var han førsteklasses materiale for publikum, fordi jeg lo meg i hjel bare av karakteren. Mange av lærerne var heldigvis så morsomme i seg sjøl at man ikke trengte å virkelig vite hvem de var for å le. Og det var et mangfold av merkelige lærere. Jeg fikk nesten lyst til å gå på KVS nå.
ÆLLEN! Nå holder du kjeft...
For å være helt ærlig, så bør jeg ikke nevne kun disse personene. Det var mange kjempeflinke folk på russerevyen, og veldig mange har et klart potensiale til å fortsette karrierer innen skuespill eller noe i den duren.
PS! For dere som har russeavisa, så er en liten artikkel om russerevyen jeg har skrivi. Ellers finnes det artikkel på Laagendalspostens nettsider, bildeserie fra nevnte nettside og intervju med meg og Sara angående russerevyen laget av Omegn aerobic og stre... nei, jeg mener mediegruppa Småripsa, bestående av Christoffer, Kristine, Hallvard og Alexander.
---
Kjære Torgeir.
Tenk at du har... hø? Jeg husker da du krøyp på gulvet...? Bryllup? Basse? Jeg er Lasse og dette er Fre...
Åååh. Sorry folkens, jeg har nok fått Fredrik og Lasse sin tale fra russerevyen. Og apropos fartsgrenser... nei, jeg mener russerevyen, så vil jeg si at den var knall!
Folkens, jeg kan ikke rose dere nok for hvor bra dere gjorde det denne aftenen. Sjøl om det til tider var litt slit å holde oversikt over alt sammen, si ifra hvor folk kunne drikke og ikke drikke, se enkelte drite i reglene og sist men ikke minst rydde alt sammen. Det gikk kjempebra til slutt, heldigvis!
Etter fire måneder som revysjef kan jeg endelig si at russerevyen er bra overstått. Det har vært hardt arbeid, særlig den siste måneden, i tillegg til skolen. Folk har ofra tid og lagt inn en stor innsats tidlig på søndager til seint på kvelden midt i uka.
Jeg vil nå si i ettertid at jeg angra på at jeg ikke ble med på noen sketsjer eller lagde noen sketsjer sjøl, men tida var rimelig begrensa for meg. Jeg var jo med på en sketsj med Mats og My boobs are OK-jentene, men den måtte dessverre droppes søndag før revyen fordi den var litt for dårlig planlagt. Sketsjen hadde garantert funka om det bare ikke hadde vært for det.
Poenget mitt er at til tross for at jeg ikke var med i annet enn musikalen, så gikk det greit fordi dette allikevel ble en heidundrandes opplevelse med flotte mennesker som virkelig veit hva de gjør. Ja, bortsett fra Viggo og Mo med anti-viagraen deres.
Det at jeg kunne komme helt fram på scenen i første forestilling sammen med de tre andre revysjefene og ta imot applaus var mer enn nok. Det at jeg i det hele tatt var såpass involvert betyr stort, og jeg vil huske dette for resten av livet.
Om jeg skal peke ut noen som virkelig skilte seg ut positivt, så må det ha vært Daniel, Siw og Julie. Deres skuespiller-prestasjoner ga meg gåsehud. Og nei, ikke gåsehud på pikken. Jeg har knudrete kondom, ellers takk.
...og apropos fartsgrenser, bare for å gi litt perspektiv her: Jeg har aldri sett eller vært borti Andrew Glasse, som Daniel så genialt parodierte. Derfor var han førsteklasses materiale for publikum, fordi jeg lo meg i hjel bare av karakteren. Mange av lærerne var heldigvis så morsomme i seg sjøl at man ikke trengte å virkelig vite hvem de var for å le. Og det var et mangfold av merkelige lærere. Jeg fikk nesten lyst til å gå på KVS nå.
ÆLLEN! Nå holder du kjeft...
For å være helt ærlig, så bør jeg ikke nevne kun disse personene. Det var mange kjempeflinke folk på russerevyen, og veldig mange har et klart potensiale til å fortsette karrierer innen skuespill eller noe i den duren.
PS! For dere som har russeavisa, så er en liten artikkel om russerevyen jeg har skrivi. Ellers finnes det artikkel på Laagendalspostens nettsider, bildeserie fra nevnte nettside og intervju med meg og Sara angående russerevyen laget av Omegn aerobic og stre... nei, jeg mener mediegruppa Småripsa, bestående av Christoffer, Kristine, Hallvard og Alexander.
Abonner på:
Innlegg (Atom)