20 minutter

Imorgen har jeg muntlig eksamen i tegning, form og farge, på slutten av skoleåret som alltid. Jeg gruer meg faktisk ikke. Jeg har følt meg sikker på at det vil gå bra, noe som er uvanlig spesielt med tanke på at jeg har brukt de to lesedagene som straks er over på å surre, jobbe og spille volleyball og fotball.

Det kan dog neppe bli verre enn ifjor. Sensoren vår var skammelig. Mens jeg framførte, brukte hun evigheter på å leite i papirene hennes, og jeg måtte stoppe opp og spørre om jeg skulle gi henne tid. Det er langt ifra det verste. Under Sissels framføring hadde hun reist seg opp, vandret i klasserommet og begynt å vanne noen blomster. I tillegg kom hun med spydige bemerkninger mot Mari og Sara. Mari skulle bruke en kunstners verk som eksempel i forbindelse med oppgaven hennes, i det sensoren sa på en hånlig måte "Tss... skal du sammenligne?". I Saras tilfelle, der hun viste fram et bilde av hundene sine i forbindelse med tegneserien hennes som inspirasjon, sa hun at bikkjene var stygge.
Jette fikk for en gangs skyld ikke toppkarakter hun alltid pleier å få. Jeg fikk faktisk bedre enn henne. Hva skjedde med verden i den stunden?

Jeg håper inderlig ikke at slike situasjoner dukker opp imorgen, for da har jeg i hvert fall noe å grue meg til!