tirsdag 30. september 2008

Jeg gruer og gleder meg

Jeg gruer og gleder meg til jeg får barn.
Jeg gleder meg fordi jeg er av kjønnet som ikke blir nødt til å føde barnet. Kudos til damene for å gjøre det! Ikke at Adam vant over Eva med stein, saks, papir om hvem som skulle være bien og hvem som skulle være blomsten... eller hva, gud?

Jeg gruer meg fordi jeg kommer til å skjemme bort barnet. Jeg kommer aldri faen til å greie å si nei til hva den peker på og vil ha. Ja, bortsett fra om barnet peker på en dildo eller noe. Men da må vel jeg være en dårlig far om jeg har tatt med barnet til en sjappe med dildoer med det første, og jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det.

Jeg gleder meg fordi jeg vil se mitt barn vokse opp, og jeg skal være verdens beste far og oppdra barnet på beste måten mulig. Jeg skal lære barnet alt jeg kan. De stolteste øyeblikkene er slike "som far, som sønn" eller "som datter, som mor"-øyeblikk. Slike gleder jeg meg til.

Jeg gruer meg fordi barn er bråkete, masete og ikke lærer så fort. De må bli tatt hånd om så å si 24 timer i døgnet fra nyfødt av, og som foreldre må vi hjelpe til med alt mulig. Ikke spør hvorfor jeg nettopp sa "vi" og hvem min fremtidige partner i så fall måtte være. Veit du det, så si det til meg!

Til slutt gleder jeg meg over resultatet og hva vi får igjen for strevet. At uansett hvor mye bråk og negative ting barnet måtte ha forårsaka oss iløpet av en del år, så er vi og har alltid vært glad i barnet.

Hittil har 19 år sust avgårde, giftemål og barn er vel rett rundt hjørnet nå...

søndag 28. september 2008

Flaut

Jeg, Vebjørn og Max besøkte bestefaren til Max (som er nevøen til Kjell Aukrust) som bor på Holmlia i Oslo (der jeg bodde det første året av mitt liv). Han hadde utrolig fint hus.
På vei hjem var vi sultne, og McDonald's er en selvfølgen når vi er ute av våre egne trakter (som ikke har McDonald's) og om det skulle dukke opp en McDonald's på reisa.
Vi hadde det så moro. Jeg fikk bestillinga mi først, og satte meg i et hjørne... nei, det var ikke et hjørne, det var jo en halvsirkel rundt den delen.
Uansett, da Max og Vebjørn kom med sitt, kom de i tillegg med en neve salt-pakker hver.
Da vi var ferdig med å spise, var vi så gale at vi brukte alle posene og helte de oppi den resterende nugget-dippen til Max. Det var egentlig ikke så moro, så de tre minuttene vi strevde med å åpne knøttsmå salt-pakker var bortkasta.
Jeg måtte på do før vi reiste. Max og Vebjørn skulle ikke på do, så de sto rett utenfor. Bortsett fra når Max åpna døra og stakk huet inn noen ganger. Den andre gangen døra gikk opp og jeg sto og gjorde mitt ved pissoaret, sa jeg "jaaadaaa..." for å signalisere at jeg kommer snart, jeg må jo få lov til å pisse!

Og så var det ikke Max, men en norsk-pakistaner som kom inn og skulle på do han også...

tirsdag 23. september 2008

fredag 19. september 2008

Én film



For det første - i min mening er det klin umulig å velge én film uten å gå nøye til verks med lister og rangere. Men en film som dukker opp i huet mitt umiddelbart er Billy Elliot.

Krenking av homofile, utradisjonelle valg og konservativt samfunn er sikkert ikke noe neste generasjon opplever så mye av som folk gjorde før. Da snakker jeg ikke om vår generasjon, vi er bare bortskjemte i forhold til hva som var generasjonene før oss igjen.

Utifra denne vinklingen nominerer jeg i alle fall Billy Elliot i første omgang.

Om du skulle valgt én film å vise den neste generasjonen, hvilken ville det vært?

søndag 14. september 2008

Litt variasjon må man ha

-På fredag begynte Nytt på Nytt!

- Igår vant Liverpool ENDELIG over Manchester United i liga-sammenheng, noe som ikke har skjedd på sju år!

-Idag bestilte jeg en bærbar PC jeg skal bruke mest til bilde- og videoredigering. I motsetning til visse allmennelever (HOST, HOST og HOST), har jeg aldri hatt en bærbar PC.

- Idag kunne Formel 1 avduke en splitter ny vinner - 21 år gamle Sebastian Vettel fra Tyskland vant et spennende løp og satte rekord for yngste vinner noensinne. Gratulerer!

- Imorgen starter jeg for aller første gang en ny jobbstilling - den kommer i tillegg til den jeg har nå. Vil du vite hva? Jah, jeg skal jobbe bak skranken på det samme postkontoret jeg har stilling i frafør av. Det betyr at jeg må ha på uniform bak skranken, og siden det kun jobber damer der, må vel nesten jeg også bruke skjørt for å passe inn (bilde nederst).

- Imorgen skal jeg mest sannsynlig spille litt musikk med Max og Vebjørn. Spille gitar aleine bra, men spille sammen med andre best.

- Imorgen kommer mest sannsynlig en, om ikke flere varer i posten som jeg har bestilt.

- På tirsdag begynner HOUSE igjen!

- På tirsdag spiller Liverpool første kamp i Champions League-gruppespill.

- Til uka skal jeg mest sannsynlig besøke kjære Susanne i kjære Oslo.

mandag 8. september 2008

Hva skjer?

Som jeg har nevnt før, skjer det mye på jobben min (POSTEN).



1) I forrige uke var våre to kjære tømmekasser (altså Postens egen postkasser) borte fra veggen på postkontoret vårt. Postkassene var ikke skrudd ned fra veggen, de var bare rivd rett av. Her om dagen hadde noen finni postkassene i Funkelia av alle steder. Man kan spørre seg hva faen tyven(e) ville med postkassene, med tanke på at mange mange kunders post lå oppi disse i tillegg. Faen ta de/den som gjorde det!



2) Idag ble det oppdaga en bulk foran på en av bilene våre. Ingen av de sjåførene som hadde kjørt den i løpet av dagen hadde forårsaka den, så noen må ha rygga inn i bilen og aldri sagt ifra til Posten. Faen ta de/den som gjorde det!



3) Og sist, men ikke minst - denne kan ikke unngåes: LOGOEN!
Lanseringa av den nye logoen kom hos oss på fredag - kassadamene hadde fått nye uniformer, og jeg syntes det var storarta. De gamle uniformene var sennepsgule og kjipblåe uansett. De nye uniformene er sprudlende røde, men det er én ulempe - den stygge LOGOEN dekker hele ryggen! Så når kassadamene snur ryggen til meg fra nå av, vil det bli ekstra fornærmende og sårende.
LOGOEN kommer til å dukke opp overalt. Frimerkene på breva jeg sorterer... æsj.
I tillegg kosta dette 300 millioner kroner. Til sterke protester nå i ettertid. Bravo.