Ting jeg ikke liker: - Menn med hestehale. FAIL, gutta. - Shutter shades. Hvor er det praktiske, bortsett fra å kle seg ut som en idiot? - Spisse sko. Når du har ekstra lyst til å snuble over ting som egentlig er 20 cm foran tæra dine. Og ha schtøgt fottøy. - Når folk erstatter latter med "LOL". - ...og aprilsnarr. Fordi jeg går på alt.
Uansett, ting jeg liker - her er meg og bandet mitt, tatt igår:
Seriøst, er det bare jeg som synes knekkebrød er veldig lite mettende? Det holder knapt to timer før jeg blir dritsulten igjen, og da verre enn det jeg var før jeg spiste knekkebrøda.
Xboxen min har igjen brutt sammen, knapt en måned etter reparasjon. Det ser heller ikke ut til at jeg kan bestille nå reparasjon, jeg aner ikke om garantien sier én reparasjon eller at det er så kort tid sida sist.
Så da har jeg visst et liv igjen, inntil jeg gidder å spørre Erlend om å låne hans Xbox.
Derfor har jeg fikla på photoshop, noe jeg sjeldent gjør. Pågående og uferdige prosjekter er
Jimmy Bullard
og Elisabeth
Jeg så etter å gjøre Elisabeth i grov geometrisk form og ser ut til å ha lykkes, så det er mulig den egentlig er ferdig. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå.
Jeg veit ikke om jeg skal være flau over at jeg gjør det eller flau over å si det, men jeg har faktisk hørt mye på Cyndi Lauper i det siste. Herregud, for en stemme hu har! Og hu er så søt! Det å se henne gå energisk nedover gata i starten av musikkvideoen til Girls just want to have fun definerer 80-tallet for meg - og jeg digger håret hennes! (nå hørtes jeg litt sånn frisør-gay ut her, merka jeg)
Denne sangen her har fått meg i sentimental stemning hver gang jeg hører den - så sentimental at jeg ikke bare tenker på mine første leveår, men så sentimental at jeg tenker før jeg ble født. Jeg kunne ønske jeg kunne oppleve 1980-tallet!
Med denne sangen ser jeg for meg en sommerkveld, festing og sommerflørt i måneskinnet. Den setter meg virkelig i mange forskjellige stemninger.
Igjen har jeg fått nyheten om et dødsfall, og nå gjelder det en kar som bare ble 26-27 år gammel og som jeg jobba med på Posten i minst ett år. Husker han som en rimelig hyggelig kar. Såklart, man sier jo bare gode ting om en person etter ens død, men jeg våger noen å si noe negativt om han, ikke for å "oppheve" den normen, men fordi jeg tviler at noen finner noe som helst negativt å komme med om han. Jeg møtte han for aller siste gang på mølla for litt over en måned sida og tok en hyggelig prat.
Meget synd at han måtte gå bort av overdose så tidlig.
Hvil i fred, Fredrik. Jeg kan fortsatt se for meg deg i postuniformen med et hilsende smil i det jeg kommer inn luka, ennå det begynner å bli noen år sida du jobba der.
Storebror har alltid prøvd å være litt original i å gi oss brødre kallenavn som vi definitivt kommer til å le av, og da er oppskrifta å kombinere et halvlangt/langt ord med et navn, gjerne et navn som allerede klinger litt rart. Helst bokstavrim, at forbokstaven på ordet er likt på navnet vi velger.
Så på veien til puben på onsdag hadde jeg og storebror ikke annet å gjøre enn å prøve å ramse opp flest mulig sånne navn. Her er det vi fant på:
(*sprakskit var et ord bestefar brukte om en veldig høyrøsta promp. "Det der var en ordentlig sprakskiiit!")
Ja, det var de jeg fikk notert ned. Så hadde jeg og storebror høytlesning for vennene våre på puben noen timer seinere, alle med litt alkohol i blodet, og da ble det jo hysterisk morsomt!
Mamma så igjennom dødsannonsene her om dagen, som mamma og pappa oftest pleier når de leser Laagendalsposten. Hu ble veldig overraska da hu kjente igjen et navn på en som nylig døde i en alder av 25-26. Hu leste opp navnet, og aller først kjente jeg det ikke igjen, men så tenkte jeg meg om.
Denne karen gikk på Skavanger skole og var av sorten verdens hyggeligste. De eneste minnene jeg har igjen av han er da han som regel alltid var med for å sparke fotball i storefriminutta. Jeg kan ikke huske å ha sett han siden de barneskoleåra, da han gikk siste året der mens jeg gikk i tredjeklasse.
Jeg lurer veldig på hvordan det hadde vært å møte han idag. Men det går jo ikke nå.
Hvil i fred, Daniel. Vi hadde det moro med ball i storefria.
