Mamma så igjennom dødsannonsene her om dagen, som mamma og pappa oftest pleier når de leser Laagendalsposten. Hu ble veldig overraska da hu kjente igjen et navn på en som nylig døde i en alder av 25-26. Hu leste opp navnet, og aller først kjente jeg det ikke igjen, men så tenkte jeg meg om.
Denne karen gikk på Skavanger skole og var av sorten verdens hyggeligste. De eneste minnene jeg har igjen av han er da han som regel alltid var med for å sparke fotball i storefriminutta. Jeg kan ikke huske å ha sett han siden de barneskoleåra, da han gikk siste året der mens jeg gikk i tredjeklasse.
Jeg lurer veldig på hvordan det hadde vært å møte han idag. Men det går jo ikke nå.
Hvil i fred, Daniel. Vi hadde det moro med ball i storefria.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar