Enkelte ganger

Enkelte ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg viser karikaturene jeg er fornøyd med til familien min for å teste om de ser hvem det er. De greier aldri å se hvem det er, for å ikke snakke om å gjette seg til det!

Greit nok, jeg greide ikke å få Kevin Martin så lik som jeg ville etter å ha skissa av å se de to siste timene av curling-finalen, men mutter'n spurte hvem det var da jeg endelig var ferdig:

Når vi begge har sitti i nærmere tre timer og sett de samme ansiktene gang etter gang, og jeg sitti med en tegneblokk i fanget de siste to timene OG at det var kun én skalla av åtte mann på den curling-banen, så synes jeg at jeg har rett til å bli litt skuffa over mamma.

Til og med da jeg følte jeg gjorde my all time best for å sirre på godt norsk, og tegna Jon Almaas og der igjen stolt viste hva jeg hadde fått til, greide ikke pappa eller lillebror å gjette hvem det var, ennå de har sett utallige Nytt på Nytt-episoder og at jeg har lagt til resten av kroppen som viser en typisk positur av Almaas med blyanten i handa. ARG!

Ja, enkelte ganger blir jeg forferdelig oppgitt over min families visuelle hukommelse.