...i form av en tann. En visdomstann, altså.
Jeg er nok ikke aleine om dette når jeg sier at da jeg var mindre, så stussa jeg fælt på navnet. Visdomstann, liksom...
Og nå har jeg begynt å få en. Idag morges våkna jeg opp med en rar og slags nummen følelse i høyre kinn og kjeve. For øverst, høyre, bakerst i tanngarden min ser det ut til å komme et nytt medlem. Og den er spiss. Ekkelt altså.
Jeg nevnte dette for pappa idag, og han sa at han har trekki ut alle sine fordi de bare har vært til bry og ubehag. De er jo ubrukelige. Visdomstann, du liksom. Så jævlig overvurdert. Føkk deg.
5 kommentarer:
Du veit at all visdommen lagres der? Det sier pappa i alle fall, og han er lege. Mamma er fysioterapaut. Søstra mi er psykolog. Broren min er lege. Den andre broren min går på folkehøgskole, og jeg, jeg går i tredje år på gymnaset som farmora mi ville sagt. Hu er pensjonert fra å være husmor. Egentlig begynte hu å studere medisin, men så gifta hu seg, og da passa ikke det så godt, for å si det sånn. Farmor er 86 år og kjører bil, hu kræsjer rett som det er.
Hahaha!
Kristin<3
fra visdomstann til historien om kvadsheimene
Norgesmester i avsporing! Dæven, det trur jeg er en idrett jeg kan gjøre det bra i! Kristin også, forsåvidt.
Legg inn en kommentar