Det var skitkaldt, begge løp i shorts, og den splitter nye ballen i størrelse 4 (som er smått) var hard som faen. Det nytta ikke å slå lange pasninger med den. Man fikk bare vondt. Derfor stakk jeg og Håkon tilbake til Kongsberghallen.
På veien fant Håkon en stokk! Og plutselig ble han hetende Haakon for å få fram det veldige nasjonalromantiske!
...så møtte han på et troll!
...så tok han pause på en stein laaangt borte fra sivilisasjonen.
Haakon tok seg tid til å skue utover det ganske land: Skavanger!
(og nei, det finnes overhodet ingen inspirasjon fra et viss maleri i dette bildet!)
Men Haakon fant ikke veien tilbake til Kongens hall. Han måtte spørre en innfødt fra Skavanger om veien. De er kjent for å leve på betongvegger.
Endelig! Kongens hall!
Snipp, snapp, snute, så spilte ikke Haakon og Espen lenger ute! For nå spilte de innendørs... nei faen, der spolerte jeg slutten!
Neste historiestund: Sykkelen som ikke kunne repareres. Høhø. GEDDIT?
11 kommentarer:
Du Håkon, du Håkon. Ja, du Espen, du Espen òg forsåvidt.
var det ikke kaldt med shorts?
er det ikke ganske kort vei fra idrettsparken til kongsberghallen?
er det ikke bare å gå under undergangen?
det er jo så mye spennende å se her på skavanger, kristin
najs historie espen. Må si jeg savner dagene på flåtaløkka sjøl :P
hahaha
herrlich
Kaldt med shorts? Jo.
Kort vei fra idrettshallen, bare å gå under undergangen? Pøh, det er jo kjedelig. Man må jo gjøre NOE ut av det!?
gædd it?
Æsj, Kristin, du er så pervers!
Skavanger har aldri blitt fremstilt så vakkert!
Gi ut eventyrbok da: Espensen og Mo's samlede verker :P
Legg inn en kommentar