Er jeg død?

Nå trur jeg at jeg veit hva helvete er. Det er å gå igjennom fortvilelse, frustrasjon, sorg, konflikt og komplikasjoner på en og samme gang. Og sikkert mye annet også. Frustrasjon er da ikke noe nytt, spør kanskje Fredrik. Det stemmer ganske godt, skulle jeg ha svart. Jeg har jo sett Liverpools kamper de siste to månedene. Sukk.

I tillegg til en... ja, om man kan kalle det konflikt veit jeg ikke, men jeg har i så fall to av dem. Og jeg er ikke vant til å være i slike konflikter. Den ene må jeg holde styr på sjøl, mens den andre har hele klassen mot vår norsk-lærer, som gang på gang sleipt slipper unna konsekvensene, kan det se ut til. Vi vil ha ny lærer, men får det ikke. Ikke engang etter vårt tredje store møte, som foregikk mandag.

Komplikasjoner har jeg nok av, men det er særlig én sak som skiller seg ut. Det er komplisert, som dere kanskje skjønner, men det som gjelder er at plutselig har moren til en god kamerat av meg begynt å kontakte moren min. Og de har aldri møtt hverandre. Det finnes ingen grunn til at hun skulle kontakte min mamma. Saken er at foreldra til kameraten min skilte seg for over to og et halvt år sida, og han har nekta å prate med henne siden den gang. Og jeg tør ikke å engang nevne moren hans i en samtale, for da blir han oppgitt og forbanna. Da han fikk vite akkurat dette fikk han en forvirra og ukomfortabel og sa "Faen, alltid skal hu blande seg i alt!".
Og folkens - kameraten min blir aldri forbanna!

Ja, og apropos mødre - min mor har tilsynelatende begynt å røyke.

Sist jeg sjekka snødde det ikke i helvete. Det gjør det forsåvidt ikke i Kongsberg heller for øyeblikket.