På vei til jobb

Jeg har ikke vært på marken på seks, nei, kanskje sju år! Tida har gått så utrolig fort, og i tillegg har jeg følt at jeg har vokst litt fra det. Det er jo akkurat slike ting som fenger en som barn - lyd, lys og aktivitet overalt. Morsomme karuseller i flotte farger, kanskje du fikk sukkerspinn, en bamse, eller til og med en sånn stor godterismukk som varte i flere måneder etterpå fordi det tok så forbanna lang tid å sutte på den.

Jeg fikk en plutselig lyst til å stikke på marken i år. Grunn? Man er ikke voksen før man innrømmer at man er barnslig. Dessuten kunne jeg ikke unngå å mimre tilbake til stasen over å få en billett eller to fra foreldra mine, karussellene jeg aldri tørte å ta og spyet som lå hulter til bulter i det jeg gikk igjennom Kirketorget på vei til jobb idag.



Den gangen foregikk marken der hvor Peppes er nå, men opplevelsene er jo bortimot det samme. Til tross for min labre deltakelse på marken de siste årene, så har jeg på en eller annen måte spist smultringene hver eneste år.

Apropos bakevarer, minnene sitter godt igjen i krydderkaka jeg "kjøpte" i Skavanger barnehage den gangen vi hadde marken for oss sjøl. Da pleide vi å få fem sølvmynter av papp og aluminiumsfolie som vi hadde laga sjøl, og kunne bytte én mynt mot valgfri bakevare eller andre ting. Og så pleide Tone, moren til Randi, å lede an marken-sangen som hadde melodien til Tyven, tyven.
Jeg håper du husker dette, Kristin?

Neimmen seriøst, folkens, nå som jeg planlegger alt fra smultringer og radiobiler til pariserhjulet og sukkerspinn - HVEM BLIR MED MEG PÅ MARKEN I ÅR?