Oppbrukt?

Jeg tipper mange vil kjenne seg igjen i det følgende dere kommer til å lese nå.
TV-serier. Herlige TV-serier som gjør oss hekta. Men mange av disse herlige TV-seriene går noen ganger for langt og mister fans, respekt og verdighet. Jeg kan nevne noen eksempler på mine opplevelser.

Vi begynner med Lost, serien som var på alles lepper i år 2005. Jeg så igjennom sesong 1 og likte det. Og så sesong 2. Men etter denne sesongen har jeg rett og slett ikke giddi å se mer. Jeg syntes det ble for teit. Det som i sesong 1 så ut til å utvikle seg til en historie i en retning, forsvant. Det med småflyet i jungelen. Hu franske dama i jungelen. The hatch. Isbjørnen de skøyt. Den svarte og merkelige kraften. Det var rett og slett mange temaer de kunne bygge veldig mye opp på her og fortsette med. Det endte opp med at de kom seg inn i the hatch, og så kom "the others".
Jeg tar kritikk for å kritisere serien når jeg ikke har sett samtlige episoder som hittil er lagd. Kanskje noe kommer tilbake eller historien har en sammenheng med tidligere hendelser. Men Lost mista i alle fall meg underveis, så jeg finner vel aldri ut av det, gjør jeg vel?
(PS! Disse engelskmennene har laget en satirisk video om Lost og temaet jeg er inne på nå!)

Så, vi ser jo dette mønsteret mange steder. Jeg skal smått kritisere et par serier til uten å si at jeg har sett noe særlig på dem, så mine påstander kan være poengløse. Men vi prøver:

Prison Break. De har brukt opp SÅ mange hendelser og alternativer for den smukke Michael Scofield å komme seg ut av, og jeg spør meg sjøl nå som jeg snart er ferdig med å se første sesong: "Kan det egentlig skje noe mer nå?"
Stemmer det når jeg sier at de klarte å rømme, men har i sesong 3 havna i et NYTT fengsel de må komme ut av?

Nå som du er i et nytt fengsel, så angrer du på tatoveringa di, gjør du ikke?

24. Den prisbelønte serien var original og nyskapende for episodeformatet. 24 episoder på en time hver, der helten Jack Bauer prøver å redde verden. Mon tru om han blir lei av å redde verden i løpet av tjuefire timer fem ganger til, ettersom denne serien er nå i sin sjette sesong.

Er du like lei som oss, Jack?

Det ser ut til at dette mønsteret kun utvikler seg i USA, verdens mektigste land. Det handler minst like mye om penger som talent i Hollywood.

Vi kan bruke serien The Office som god sammenligning.
Den britiske versjonen er den originale versjonen. Denne versjonen ble produsert i 2 sesonger og en julespesial, i alt 14 (!) episoder. Hvor er USAs versjon kommet? De er på sesong nummer fire, et totalt antall på 63 episoder. Ser dere poenget mitt?

Jeg sier ikke at alle amerikanske serier går for langt og suger. Jeg har noen på pluss-sida også, men det kan hende disse har samme tendens. I så fall ser jeg ikke det fordi jeg liker disse seriene.

Seinfeld er kanskje historiens beste komiserie. De lagde 9 sesonger, noe som kanskje er i overkant, men jeg vil tru at de var populære nok til å lage ti til. Og hadde serien pågått under dagens omstendigheter, skal man ikke se bort ifra at den hadde vart mye lengre.

Scrubs. Jeg liker serien, og jeg kryssa fingra for at de snart skulle stoppe fordi de nettopp er kommet i sin sjuende sesong. De annonserte også at dette skulle bli den siste. Jeg pusta letta ut.

Det er fælt å si det, men denne leie tendensen begynner jeg faktisk å finne i tegneserieverden også. Og jeg liker ikke det jeg ser. Pondus, Norges desidert mest populære tegneserie, som jeg har nå lest i nærmere ti år, har jeg mista interessen for. Jeg sier ikke at Frode Øverli fortsetter å tegne for penger, men de tre-fire siste årene har klassikerne uteblitt. Det ser ut til at Øverli har tydd veldig mye til sammenhengende historier nå framfor enkeltstripene, som at Pondus går til frisøren eller Jokke får seg unge. Merkelige ting skjer - Jokke gror smultring-skjegg i en historie, og han har beholdt det i samtlige striper som er blitt laget etter det, og Øverli vil fortsette å tegne dette, ser det ut til. Det samme gjelder Pondus sin nye jobb på puben, samt hans nye frisyre. Hans tegnestil idag er dessuten til å bli kvalm av i min mening. I de seinere åra har negler og albue/kne-ledd blitt tegnet på. Kantene er nærmest ikke-eksisterende og den utrolig overdrevne karikatur-stilen til den tidlige Øverli er fullstendig borte. Én ting skal Øverli ha honnør for - han har latt Sneipen vokse. Slike tilfeller har jeg kun vært borti i Peanuts av Charles Schulz, og der vokste barna cirka fire år på de omtrent fem tiåra tegneserien eksisterte.

Det skal jo nå sies at de som var konger vil til slutt nå et klimaks, og en ny konge krones.
I tegneserienes verden vil jeg si at M av Mads Eriksen er den nye norske kongen. Han overgår i min mening Øverli på en del punkter nå. Inntil han tynner ut det meste, vil jeg garantert lese denne serien.

Redigert: Jeg glemte jo å nevne House, en serie jeg absolutt elsker, men som jeg faktisk begynner å gå litt lei. Det er ikke det samme uten assistentene Chase, Foreman og Cameron.

Uansett, mens jeg klager på mange serier, vil jeg konkludere med at ingen uansett er i nærheten av Band of Brothers, verdens beste TV-serie i sin sjanger. Eller Seinfeld innen komiserie.

Takk for at du holdt ut dette lange blogginnlegget (om du ikke gikk rett på denne setninga?)