Alt som har blitt nevnt i forbindelse med Kristopher nå i ettertid stemmer så godt med hva jeg fikk inntrykk av første gangen - jeg likte humoren, han var livlig og alltid positiv. Sammen med Viggo ble det utrolig moro. Det er litt stygt å si, men vi sto og prøvde nærmest konstant å drite ut Klovner i kamp og hadde det så morsomt på deres bekostning. Vi sto bakerst i gjengen foran scenen. Medlemmene i gruppa slang dårlig vits på dårlig vits, og jeg, Viggo og Kristopher lo veldig sarkastisk og høyt hver eneste gang, og dukka deretter for å gjemme oss. Jeg husker ikke hvor mye Viggo og Kristopher lo, men jeg lo nesten så jeg grein. Vi dansa hemningsløst, headbanga (som er utrolig upassende med tanke på at dette er rap... norsk attpåtil!) og vi gjorde såkalt marshpit eller hva det nå heter når man dulter og dunker borti hverandre. Vi var ikke seriøse ett sekund den kvelden.
Sånn var det også med den såkalte Ballabrombir-gjengen, som besto av Viggo, Morten og Kristopher. Med så mange humoristiske innslag pakka inn i en blogg, så jeg på dette som en humortrio med potensiale for showbiz. En av de siste gangene jeg så Kristopher, var i kantina på KVS. Ballabrombir-gjengen kom inn med latter og prøvde å kaste seg i armene til hverandre.
Om jeg ikke husker feil, så prata de om å tenke seg en situasjon der en av de hadde gått bort til en helt fremmed person og bare kasta seg i armene for å se om personen reagerte og faktisk tok imot en av dem... om dere skjønner.
Rett etter det øyeblikket jeg snudde meg og hilste på alle tre, sa Kristopher til Viggo "...skal vi se om han skjønner det?" og demonstrerte nettopp det de prata om - Kristopher tok tre skritt, satsa med hans høyre arm rundt nakken min og kasta resten av kroppen sin i været. Jeg skjønte hva han prøvde, men altfor seint, og han gikk pladask i gulvet, noe han hadde forventa for å demonstrere for Viggo og Morten om hva de prata om. Viggo og Morten lo høylytt, mens Kristopher reiste seg opp med et smil og litt latter, og børsta seg av på buksene.
Dere har sikkert hørt det nok, men det fantes bare moro hos Kristopher. Dere ser nå at mitt første møte og en av de siste møtene har vært veldig morsomme for meg, og du kan banne på at alle møtene i mellom var minst like morsomme.
Om du kjente Kristopher: Hvordan var ditt første og/eller siste møte med han?
5 kommentarer:
Det første husker jeg ikke, var barneskolen i 6.klasse engang. De første minnene jeg har av han var den såkalte games-gjengen. Oh herlige barndomstid. Haha. Satt ute og spilte games hele storefri i 6. og 7. klasse.
Siste glemmer vi glatt. Hopper til det nest siste. Morgningen 30.4. Jeg våkna på sofaen med K ved siden av meg. Morgengretne som faen etter altfor lite søvn og for mye nynorsk.
åh, Ida! Ikke glem boms/president og mafia, det gikk det også mye i =)
Fint innlegg:)
Husker ikke aller første gangen, møtte han nok et par ganger da han var rundt 8 år, ganske liten. Men første gang jeg husker litt mer, var da han var 12-13 år. Vi snakket ikke så mye sammen, og han var mest opptatt av mobilen sin. Seinere har han sagt at han syns jeg var litt rar da;P Men det var da vi var 15 år at vi blei ordentlig godt kjent, og da hadde jeg også fått en venn for livet=)
Kjempefint innlegg=)
Det hjelper veldig å lese sånt som dette. Veldig hyggelig.
Jeg har alltid kjent Kristopher, derfor husker jeg ikke første gangen, men siste gang var i påskeferien. Jeg satt nede hos Kristopher og spilte keyboard sammen med Kristopher og Peter. Vi var heller ikke veldig seriøse den kvelden! Jeg husker alt veldig godt, kanskje også fordi jeg igjen og igjen har tenkt på siste gangen jeg snakket med han, og derfor kommet på mer og mer=)
åå jeg husker den kvelden som det var igår, Espen! Når vi lo av de utroooolig teite vitsene til klovner! Det var sinnsykt morsomt husker jeg!
Blei skikkelig glad når jeg leste det innlegget her ass, har ikke sett det før nå. Fader som jeg savner kristoball ass...
Legg inn en kommentar