Jeg har ennå ikke fått det helt inn i skallen. Hele dagen har vært en eneste tåke i fortfilm.
Klokka 9:35 idag morges fikk Tine en telefon fra Ida. Utifra reaksjonene og setningene til Tine var dette noe veldig alvorlig. Ordet "døde" dukket opp i form av et spørsmål.
En minnestund på kort varsel ble satt opp klokka 15. Oppmøtet var imponerende. Bortimot det første jeg tenkte da jeg fikk vite hvem og hva som hadde skjedd klokka litt over 20:00 den kvelden, var "hva gjorde jeg på det tidspunktet? Hvor var jeg?". Jeg var på Peppe's i godt selskap, utvitende om at ulykken engang hadde skjedd. At den i tillegg skulle involvere en 18-åring, som i tillegg jeg kjente til, hadde jeg aldri trudd. Litt seinere på kvelden var jeg på Grand sportspub for å se Liverpool spille fotballkamp. Emil, som var med meg, hørte de to karene bak oss si noe om en dødsulykke ved Darbu. At det skulle seinere angå oss såpass dagen etter hadde vi ikke trudd.
Når sånne ting kommer, kommer det brått på. Sånne ting har aldri skjedd noen jeg kjenner. Man hører hver dag om personer som dør. Dette er personer som jeg ikke kjenner, og derfor har jeg på en måte ubevisst fått meg sjøl til å tru at jeg og mine medelever og kjente er udødelige.
Tine ga meg informasjonen videre etter hun var ferdig i telefonen. Jeg reagerte, men ikke med tårer. Jeg greide ikke å få noe ut. Det ble noe helt annet å møte opp i minnestunden. Kollektiv gråt fungerer veldig godt. Jeg greide ikke å holde det inne når jeg så så mange personer gråte og hikste. Dette var personer jeg aldri har sett være triste, sure, eller som har grått, for den saks skyld. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg omsider greide å lukke kranene ved øynene mine for at de så skulle bryte ut nok en gang etter å ha sett eller hørt andre gråte. Det gikk nesten konstant, og det var utrolig vanskelig å holde inne.
Noen mener det er typisk at dette skjer nå, midt i russetida og i de siste månedene av videregående skole. Jeg ser to fordeler med at det er midt i russetida.
Russetida kan fint brukes til å avlede folk fra å tenke på dette. Dette er tredje og siste år på videregående, og folk vil nok fortsette sånn som de hittil har gjort.
Samtidig, som russ, kan vi hylle personen samlet fordi russen har sterke bånd. Folk fra de tre skolene har blitt kjent med hverandre de siste månedene.
Liverpool røyk ut av Champions League igår kveld, sa du? Jeg driter faktisk lang vei i det nå. Jeg har annet å tenke på.
8 kommentarer:
jeg tror det bringer oss nærmere hverandre
jeg kondolerer så mye. det var utrolig fint skrevet, selvom jeg ikke kjenner eller vet hvem han er, startet jeg å gråte..
jeg veit liksom ikke hvordan jeg skal reagere
...og dette er bare meg. Det finnes mange som kjente han mye bedre enn jeg gjorde.
Jeg kan ikke tenke meg hvordan det vil være for de som gikk i klassen hans og møter opp til en tom pult neste time, eller at oppropet mangler et navn.
Oh, baby, baby, it's a wild world...
Det er grusomt når noen dør. Helt jævlig, og uvirkelig. Jeg kondolerer så mye, selv om det hjelper lite.
Ja, jeg har også tenkt mye på hvordan hans nærmeste må ha det, i og med at jeg som så vidt kjente han reagerer så sterkt. Fint skrevet, Espen.
Kondolerer.. Jeg kjente ikke Kristopher, men dette er uansett utrolig trist..!
Utrolig fint skrevet Espen. Jeg vet at han er med oss uansett - som en stor solstråle for å gjøre dagen vår litt lysere. Ingen skal måtte gå så tidlig. Ingen. Det er fortsatt ufattelig. Men han er med oss <3
Legg inn en kommentar