Innlegg nummer 100

"Hva er det? Hvorfor i helvete ser du på meg med det oppgitte blikket?"
Jeg fortsetter å se på han med det samme blikket.
"...jeg har prøvd å slutte, veit du" sa han, før han krumma handa rundt sigaretten og førte en fyrstikk opp med den andre handa for å tenne den.

Jeg er da avhengig av ting jeg også som jeg ikke klarer å slutte med å gjøre, men som jeg prøver. Bite negler, for eksempel. Det er ikke bra for tennene mine, og jeg får noen ganger betennelse fordi det kommer skitt der det skulle vært negler. Jeg skulle så gjerne likt å slutte.
På en annen side, denne uvanen koster ikke penger og det finnes ikke neglbitingforbud på restauranter. Det skulle tatt seg ut. Neglbiting kan dog være skadelig for andre.
Jeg kan for eksempel bite av en neglbit som spretter over til bordet ved siden av og treffer personen i øyet.
Men hva er passiv neglbiting da? Stå ved siden av en som biter negler og se neglbitene fyke rundt deg?

Jeg får ikke så lyst på mer negler etter jeg har bitt de jeg allerede har på fingrene. Men jeg skal heller ikke glemme at det finnes negler på tærne. Jeg rekker da ikke ned dit med huet mitt, så mjuk er jeg ikke. Ikke at jeg ville gjort det heller.
Å virkelig havne på kjøret? Tja, kanskje man finner en forhandler i en mørk bakgate som selger noen gram negler som jeg kan bite i stykker? Eller bikkjenegler? Hesteklover? Håhå, da er du på kjøret, da! Da er det ingen vei tilbake!

Uansett, poenget mitt er at jeg har det å bite negler som en uvane, og prøver å slutte. Punktum.