Noe må man ofre

Jah, så det ble visst ikke noen liten spontantur til Hove allikevel, så jeg fikk dessverre ikke sett Florence + the Machine. Men men, det kommer flere sjanser!

Dette innlegget hadde jeg lyst til å dedikere til en av favorittfilmene mine: The Royal Tenenbaums.
Jeg har, som nevnt tidligere i denne bloggen, ikke sett så altfor mange filmer i forhold til gjennomsnittet, og jeg er langt ifra noen filmkritiker... ooog jeg er veldig treig når det gjelder å forstå budskap, til tross for at jeg er veldigveldig opptatt av det visuelle og det følelsesmessige i filmene.


The Royal Tenenbaums er en av mine favoritter fordi det er en heller merkelig historie om en merkelig familie. Og ikke en sånn textbookfamiliekomedie-merkelig, men rimelig utført med veldig gode og veldig triste sider. Forhold mellom mennesker. Dessuten har filmen en stjernespekket skuespillerliste (bare for å nevne det, for det er ikke en grunn direkte til at jeg liker filmen) og et soundtrack uten like. Bare å lytte til soundtracket som et album i sin helhet virker riktig.