Når jeg har mye følelser på gang, er det som regel glade følelser. Effekten av forelskelse, som er positivt, går jo ofte i motsatt retning har jeg merka, og det gjelder ikke bare meg.
Jeg tenkte jeg skulle ta opp en trist side: Når kjære mennesker går bort.
Alt er avhengig av omstendigheter. Hvor godt kjenner du personen?
Jeg tenker på tidligere Formel 1-førere Ayrton Senna og Roland Ratzenberger, som døde i 1994. Jeg har kun lest om dem, sett gamle opptak, så det har ikke påvirket meg særlig.
Jeg tenker på tidligere rallysjåfører Richard Burns og Colin McRae, som døde henholdsvis for tre år sida og to måneder sida.
Grethe Kausland og Trond Kirkvaag gikk bort utrolig nok på samme dag. Jeg vokste opp med disse to, især Trond Kirkvaag. Jeg tok dødsfallet tungt. Jeg gråt.
Å grøss, hvordan reagerer jeg da om jeg mister en nær venn eller et nært familiemedlem? En man er med omtrent hver dag? Det engelske bandet Feeder opplevde nettopp dette i 2002. Trommisen deres tok sjølmord. Enda jævligere må det være å høre sistnevnte ord i forrige setning. Og hva gjorde bandet? Som folk flest, lagde de en hyllest. Denne hyllesten er i form av en veldig fin sang om trommisen.
"Comfort in sound
It's all around
Ease back the strain
Come heal your pain
Comfort in sound
It's all around you now"
8 kommentarer:
Døden er straffen for å elske var det noen som sa eller skrev en gang.
Sangen var bra!
Jøss. Det var ganske godt sagt, og ganske sant også.
Tror faktisk det er bibelsitat...Står faktisk ett og annet vettugt der også;)
Åh... det la en liten demper for sitatet. Da må jeg korrigere meg sjøl: "Jøss. Det var IRONISK NOK ganske godt sagt"
haha...ja...sant....Men du, er det greit om jeg linker til bloggen din fra min?
Døden er en del av livet. Men jeg gruer meg til den delen kommer.
Samme her.
Jo, klart du kan linke til bloggen min, Baekken (eller Bækken?)
Bækken er å foretrekke;)
Legg inn en kommentar