Advarsel: Er du trøtt, bør du ikke lese dette om du ikke virkelig vil sovne. Kjeder du deg, bør du virkelig ikke lese dette om du ikke vil dø. Er du suicidal, les dette, så får du plutselig forståelse for at alt annet enn denne teksten er bedre, og du vil plutselig leve! Ehem... here we go.
Innledningsvis vil jeg fortelle litt om meg sjøl som er relevant til det som kommer seinere. Jeg er en person som aldri har vært sikker på framtida. Alltid når noen har spurt meg om hva jeg vil, har lyst eller skal bli, har jeg svart at jeg ikke veit det, og fleiper ofte med at jeg som har jobba på posten i fire år aldri kommer ut igjen (for de som ikke veit det: pappa, mamma, storebror, onkel og snart lillebror jobber også i posten. Med andre ord - "familiebedrift").
Men med tida som går, kan jeg fortelle bittelitt mer spesifikt. For noen år sida var det "jeg veit ikke", nå er det mer "gjerne noe innen tegning, grafisk design, film eller noe lignende"... neste år får jeg vel luka ut et alternativ og svare mer spesifikt enn i år, vil jeg tru.
Jeg må se an mye før jeg bestemmer meg, og jeg er ganske forsiktig framfor spontan. Dessuten er jeg veldig knytta til Kongsberg og de jeg kjenner her. Denne usikkerheten spiller en viktig rolle til hva jeg nettopp har avgjort for min del: Jeg blir hjemme framfor Trøndertun neste år. Og jeg tenkte grundig.
Vær så snill, ikke tru at Julies nylige annonsering har hatt en stor påvirkning på min. Jeg begynte å tenke mye på dette før hennes avgjørelse kom.
Jeg kan si at jeg føler at jeg gjør riktig valg nå. Å søke på Trøndertun var lite planlagt. Nesten all informasjon jeg har fått om den folkehøgskolen stammer fra min venn Susanne som går der nå i år. For å være ærlig, så er Trøndertun den eneste folkehøgskolen jeg søkte. Og for å avsløre enda mer – jeg kikka ikke engang på andre folkehøgskoler. Hva hadde jeg gjort om jeg ikke kom inn på Trøndertun, spør dere kanskje? Fuck knows. Fuck knows.
Jeg har de siste åra ført en liste over ideer til tegning og film. Den lista har blitt kjempelang fordi jeg ikke har tid til å fullføre dem. Målet med neste år er egentlig bare å fullføre mange av de ideene, og siden Trøndertun har en kunstlinje, så tenkte jeg at jeg kunne søke dit. Men jeg kom nå på at jeg like godt kan fullføre ideene mine hjemme, til tross for hvor trivelig det måtte være der oppe, både i miljø, faglig og sosialt sett.
Hvorfor min avgjørelse tippa over på å bli hjemme framfor å nyte alle de nye menneskene jeg kunne treffe der oppe er fordi jeg er, som sagt, for knytta til Kongsberg ennå. Hjemlengselen og ”frykten” for å være borte fra mitt hjem sniker seg i store mengder på meg, merkelig nok. Men en gang skal jeg ut i verden og ignorere dette!
Jeg vil jo ikke bli en sånn person som bare daffer hjemme – jeg har lovt meg sjøl og mine foreldre at jeg vil gjøre mest mulig ut av det året. Jeg skal fullføre mine ideer, og jeg skal fortsette å jobbe på min arbeidsplass. Dessuten skal min gode venn Håkon bli hjemme også, og det er nettopp han som passer inn i filmideene mine.
Jeg sier ikke at personene rundt meg har avgjort mye her, det er mine følelser og avgjørelser. Og jeg begynte å virkelig tenke over og smått angre på mitt søk til Trøndertun for noen uker sida. Dere skjønner kanskje at min avgjørelse om å søke Trøndertun med det første var lite gjennomført? Særlig når man har skole og jobb hver eneste dag, har vært revysjef, er delvis redaktør i russeavisa og har diverse aktiviteter hver uke, blir det vanskelig å finne tid til å engang tenke på framtida. Og som jeg begynte med – framtida veit jeg fint lite om uansett.
Men hvem veit, etter det friåret jeg har bestemt meg for å ta nå, så finner jeg forhåpentligvis mye mer ut av hva jeg vil. Kanskje jeg søker til Trøndertun for 2009/2010, om ikke en annen folkehøgskole? Nei, vent, hvem sa at jeg skal søke en folkehøgskole? Sånt skal jeg få tid til å finne ut av!
(Ja, jeg veit det finnes mange argumenter for at det ikke skal være noe farlig i å ta folkehøgskole til neste år, og argumentene mine er kanskje litt tynne, men det er sånn jeg føler det. Og jeg har glede av avgjørelsen)
9 kommentarer:
Det er bra at du tenker slik Espen:D Jeg var selv slik, og stressa med at jeg MÅTTE gjøre noe etter videregående.. Nå vet jeg bare hva jeg skal gjøre året etter videregående, og det er rett og slett bare å være her og jobbe, og ta opp noen fag... så da vet jeg i hvertfall at det er noen venner som blir igjen... Blir liksom litt trist når "alle" reiser sin vei...
Jeg synes det er utrolig bra at du våger å ta en slik avgjørelse jeg! Det er utrolig modig gjort, og det står stor respekt av å tørre å gjøre det som er riktig for deg, når man har mange rundt seg som forventer masse. Synes det var et bra valg, og det er uansett riktig så lenge du følger hjertet ditt :)
Det er bra at du gjør det her, spesielt hvis du kjenner at du ikke er klar enda.
Men neste år så er det sikkert lurt å sette seg konkrete mål om hva man vil i fremtiden, og så bare hoppe ut i det!
Det er den rette tankegangen! Du har god tid på deg, ingen vits i å stresse ;)
Fin blogg. Jeg har akkurat finni ut at jeg har litt for dårlige karakterer til det jeg vil. Hurra.
Yes, da er Tamara, Arma og Julie igjen i alle fall :D I tillegg til Håkon da, så klart!
Og takk for komplimenter, jeg følte at jeg gjorde det riktig nå, ja. Men Arma, det å sette mål og i tillegg hoppe uti ting er jeg dårlig på. Men men, vi får se om pessimismen letter litt neste år og jeg faktisk får til noe.
Leit å høre at du har for dårlige karakterer, Anette. Hva gjør du da?
lykke til Espen! :) Du får det bra uansett hva du velger å gjøre til neste år, det er jeg overbevist om!
når jeg blir stor vil jeg bli modig :)
tøft gjort! for å få til det man ha lyst til, må man våge å ta noen valg. Ergo får du nok det meste til.
Synes det er bra gjort av deg å gjøre dette, du valgte det du mente er riktig for deg og det står det respekt av..!
Legg inn en kommentar