Jeg nærmest hater at tiden går. Kun når jeg har det moro og litt pause fra slitsomme ting, så klart, ikke når jeg faktisk har det kjedelig og helst vil at tiden skal gå fort som faen.
Jeg trur jeg faktisk er gal. Jeg tuller ikke. Jeg kommer nok i midtlivskrisa før jeg fyller 21 eller noe. Jeg kan gi dere noen pekepinn som sier at jeg er besatt av minner:
- Jeg prøver å huske alt mulig
- Jeg prøver å notere alt mulig
- Jeg skriver en slags dagbok i stikkordformat (dette har jeg gjort i tre år nå)
- Jeg sparer på alt. Ja, ALT!
- Jeg liker ikke å filme over noe som allerede er filma, fordi alt jeg filmer er verdifullt
- Jeg tigger om bilder fra alt og alle nesten konstant, og har nå jævlig mange bilder på PCen min
- Jeg liker å dokumentere alt mulig. Har jeg tid, skriver jeg i detaljer om noe som er verdt å huske
Fotografi og video er garantert på toppen av lista over verdifulle minner, i alle fall innen dokumentasjon. Kvitteringer, kort og personlige skriv er så klart utrolig flott det også.
Jeg samler inn og sparer på alt mulig, og vil helst stappe en database fullt av minner i årene framover. Hodet mitt opplever så mange år nå at jeg greier ikke å huske eller holde styr på alt.
Får jeg en mulighet, tar jeg den. Et eksempel er det siste året (minst), der jeg har gått rundt og tenkt på et videoopptak jeg husker Bjørn, faren til Viggo, hadde filma av vårt fotball-lag på barneskolen. Jeg elsket det fotballaget over alt på jord, uansett hvor dårlige vi faktisk var. Dere blir kanskje ikke overraska nå som jeg sier at jeg faktisk har ført opp en statistikk over samtlige kamper, samtlige resultater og samtlige mål scort av oss, inkludert toppscorerliste i et word-dokument. Dokumentet er 7 år gammelt!
Uansett, siden Bjørn mer eller mindre har vært konstant i Drammen, der han har bodd de siste årene, har jeg ikke sett så mye til han. Men ved en veldig stor tilfeldighet, på vei hjem fra Tine, passerte jeg huset som nå skal selges. Viggo og kompani var tilstede, og heldigvis var Bjørn der også. Jeg spurte om kassetten med opptakene, og så utrolig snill som han er lot han meg låne den. Derfor gleder det meg veldig å bli gjenforent med slike øyeblikk:
Til min og Håkons store forundring da vi så på kassetten første gang, var opptaket faktisk av en kamp vi spilte mot Håkon sitt lag. Du kan tru vi hadde det moro da vi kunne se hverandre og klassene våre som små!
12 kommentarer:
JØØØØØRN! <3
Haha, se så vekslevoksen Randi er :D Hihi
OGGI, GLENN, MO, VIGGO, ESPEN, KRISTIAN, EVEN, RANDI,
Det er akkurat sånn jeg husker dem!
HAHAHA "du er svett, Mo, du har jobba bra"
Hahaha, jeg må korrigere, Arma - han sier "du er best"... hahaha, nå måtte jeg le skikkelig høyt, eller LOL som det populært kalles!
HAHAHAHAHA
Se hvordan Mo åpner brusen sin daaaaaaaaaa:)
DÅRLIG KAMP
Espen! Herlig! Dette skal jeg vise til pappa i kveld! Og så kommer nok han til å legge inn en kommentar han også, skal du se;) Hehe!
Dette var kjempe moro å se! Husker det som om det var i går, dere var et fantastisk lag å jobbe med! Og noen og en hver burde vært med i EM nå!
Jeg har 58 meldinger i innboksen min, pluss noen fantastiske jeg selv har sendt, liggende på mobilen. Jeg elsker å lese alle sammen før jeg sovner, og om jeg noen gang skulle komme til å slette alle... fy faen. Jeg har vurdert å skrive dem ned, men det blir ikke det samme. Det kan være alt fra seks sider lange meldinger, til "Haha, du er gal". Jeg bare liker dem. Okei, dette ble langt og random.
Jeg skrev random med vilje, forresten (btw). Leste en gang at du ikke likte det. Egentlig passer ikke random/tilfeldig inn i setningen en gang. Så, beklager.
JAH! Linn, kjempeflott eksempel! Jeg føler akkurat det samme for mine meldinger... innboksen min er konstant full, og jeg må komprimere med hensyn til prioritering hver bidige gang jeg skal slette meldinger. Jeg pleide faktisk å skrive ned meldingene før, men som du sier; det blir liksom ikke det samme.
Legg inn en kommentar